Gavepapiret rives ivrig av for å avsløre hva pakken inneholder. Neste barriere er en pappeske med et vindu av plast. Innenfor der ligger et plastbrett omsvøpt rundt produktet – som i tillegg er stroppet fast med plaststrips. Leken presenteres som om det er et lite kunstverk; opphøyet på en søyle med masse luft rundt seg.

Jeg tror mange stiller seg de samme spørsmålene:

  • Hvorfor er det pakket inn sånn?
  • Hvorfor bruker de både plast og kartong?
  • Må emballasjen være så stor?

«Det skulle jo ikke vært lov! Finnes det ikke noen regler produsentene må forholde seg til», hørte jeg en litt oppgitt far spørre seg selv i en barnebursdag nylig.

Jo, det gjør det heldigvis. EUs direktiv for emballasje og emballasjeavfall stiller noen essensielle krav til emballasje, blant annet at den må kunne gjenvinnes og at den skal være optimert.

I 2018 ble minimumskravene i direktivet presisert i Avfallsforskriften (§7): Alle som tilfører markedet mer enn 1000 kg emballasje på må jobbe aktivt med avfallsforebygging og optimering av emballasje.

Bjørn Heggdal
Bjørn Heggdal

Plikten omfatter også virksomheter som importerer varer med emballasje. Bedriftene må dessuten rapportere dette optimeringsarbeidet til Miljødirektoratet. Dette løser de fleste i dag i samarbeid med et godkjent returselskap, for eksempel Grønt Punkt Norge.

Hva er så optimalt?

Ta en titt på bildet. Vi trenger ikke avanserte livssyklus-analyser for å slå fast at disse emballasjene ikke er optimale. Pakningene er flere ganger så store som de må være – og det resulterer i både unødvendig høy materialbruk og en ekstremt ueffektiv logistikk. Det er både miljøgevinster og kostnadsbesparelser å hente for dem som vil. Hvorfor utnytter de ikke denne muligheten?

Dårlige og mindre dårlige unnskyldninger og forklaringer finnes:

  • Leketøy og elektronikk utgjør en liten del av det totale emballasjeforbruket.

Ja, det stemmer – selv om det ikke føles slik på julaften. Ifølge innrapporterte tall til Grønt Punkt Norge brukte bransjene elektronikk og sport/leketøy/hobby henholdsvis cirka 17.000 tonn og 5000 tonn emballasje i 2018. Samtidig påpeker rapporten at sport/leketøy/hobby er bransjen med størst andel ikke-rapporterende, såkalte «gratispassasjerer».

Jeg mener at forbruket uansett er stort nok til at både leketøysprodusenter og -kjeder bør ta innover seg hvem som er kundene: Hvilke holdninger til emballasje og forbruk ønsker vi å gi barna de første 15 årene i livet?

  • Vi kjøper stort sett inn varene fra utlandet og har ikke kontroll på dette.

Ja, det stemmer sikkert for de fleste produktene du ser i både elektro- og lekebutikker. Men helt uten innflytelse på sine leverandører er de vel ikke? Her kan Jernia med Espen Karlsen i spissen være et eksempel til etterfølgelse. Jernia har oppsøkt sine kinesiske leverandører og stilt tydelige krav til emballasjen på de produktene de kjøper inn.

Ifølge retailmagasinet.no er Nordic Toy Team as og Lekia AB de største leketøyskjedene i Norge og Sverige. De har omtrent en milliard i omsetning og drifter henholdsvis cirka 200 og 140 butikker. Da har man vel en viss innkjøpsmakt?

Slike krav til endringer kan koste noen ører ekstra per pakke, men samtidig kan det også redusere material- og transportkostnader.

  • Vi kan ikke redusere størrelsen på vår emballasje og plutselig bli halvparten så stor som produktene til konkurrentene våre.

Det er helt klart at en optimering av volumet kan redusere eksponeringsflatene i butikk. Og jeg skjønner at dette er et dilemma. Emballasjen er tross alt produktenes markedsføringsflate 24/7. Å frivillig krympe sine egne produkter side om side med konkurrenten vil kreve mot.

Man kan jo starte med å ta et steg i riktig retning. «Vi skal følge regelverket, men vi trenger ikke være helligere enn paven» husker jeg en tidligere sjef sa. Å utvikle en optimal emballasje innebærer som regel å balansere en rekke ulike krav – fra forbrukerne, butikkjedene og en rekke andre interessenter i verdikjeden. Det er ikke alltid kravene er fullt ut forenlige.

Hvis «bærekraft-paven» og salgsdirektøren kan møtes på halvveien vil det være et stort steg i riktig retning. Hvis ikke bransjene selv evner å ta ansvar, er det vel ikke utenkelig at regelverket og oppfølgingen av det blir strengere.

Det er jo heller ikke gitt at en mer effektiv og bærekraftig emballasje vil gi kundene en dårligere opplevelse av produktet – hverken i butikk eller når det pakkes opp. Kanskje vil det til og med gi en del positiv oppmerksomhet å være den som utfordrer dagens glade vanvidd?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.