Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har foreslått endringer i aksjelovens regler om oppkjøpsfinansiering. Blir forslaget vedtatt, kan det innebære en økning av risikoen det innebærer å være styremedlem i et aksjeselskap.

Oppkjøpet av tobakk- og matkonglomeratet RJR Nabisco markerte toppen av og begynnelsen på nedgangen av såkalte lånefinansierte oppkjøp i USA på 80-tallet. Historien ga senere navn til boken «Barbarians at the gate», som omhandler oppkjøpet og den forutgående budkrigen. Den burde ligge på nattbordet til statsråden i disse dager.

Lånefinansierte oppkjøp av selskaper, der oppkjøpslånet sikres med verdier i selskapet som kjøpes opp, var tidligere svært utbredt, særlig i USA på 1980-tallet. Om lånet misligholdes vil långiver kunne realisere sikkerheten i selskapets verdier, og på den måten fort velte selskapet over ende.

Elin Mack Løvdal, partner i advokatfirmaet CLP.
Elin Mack Løvdal, partner i advokatfirmaet CLP.
Magnus Sandvik Gyllensten, advokatfullmektig i advokatfirmaet CLP.
Magnus Sandvik Gyllensten, advokatfullmektig i advokatfirmaet CLP.

Internasjonalt har man sett mange eksempler hvor konsekvensen har vært nedbemanning, salg av deler av virksomheten eller i ytterste konsekvens konkurs.

Etter dagens regel i aksjelovens paragraf 8–10 er det i utgangspunktet forbudt for aksjeselskaper å bruke mer enn det selskapet kunne delt ut som utbytte som sikkerhet til fordel for en annen i forbindelse med den andres kjøp av aksjer i selskapet. Hensikten er å unngå konsekvensene nevnt over.

Det vil regelmessig være tilfeller der et selskap har en velbegrunnet interesse i å stille slik sikkerhet for å få inn en ny eier. For eksempel der selskapet har nådd sitt utviklingspotensial og en ny eier med større økonomiske og administrative ressurser vil kunne løfte selskapet gjennom for eksempel stordriftsfordeler. I disse tilfellene har selskapet en adgang til å søke departementet om dispensasjon fra lovens begrensninger.

Slike dispensasjoner gis regelmessig, men saksbehandlingstiden fører dessverre gjerne til at ellers fornuftige oppkjøp strander.

Nærings- og fiskeridepartementet har nå foreslått å myke opp reglene for oppkjøpsfinansiering i situasjoner hvor det vil dannes et konsernforhold. En slik oppmykning har vært etterspurt i flere år, og vil med stor sannsynlighet bli godt mottatt blant næringslivsaktørene.

Når departementet foreslår å myke opp regler, er det ikke unormalt at det samtidig strammes inn andre steder. Den foreslåtte løsningen er at styret i forkant skal erklære at det både er i selskapets interesse å stille sikkerhet for oppkjøperen og at det er forsvarlig å gjøre det.

Om det vil være i selskapets interesse å stille sikkerhet for finansieringen av et oppkjøp er vanskelig, for ikke å si umulig, å si med hundre prosent sikkerhet.

Det er også vanskelig å vurdere sannsynligheten for at oppkjøpsfinansieringen blir misligholdt og sikkerheten tiltrådt av långiver. Den nye eieren var kanskje ikke slik man trodde, eller en annen uforutsett utvikling fører til at ting ikke går som man håpet.

Problemet er at det i dag kan være vanskelig å knytte et tap hos selskapet, ansatte, kreditorer eller andre til én konkret og uaktsom gal vurdering hos styremedlemmene.

Ved å pålegge styremedlemmer eksplisitt å erklære at en disposisjon både er forsvarlig og i selskapets interesse, gjøres veien til å holde styremedlemmene økonomisk ansvarlig dersom ting går ad undas kortere. Muligens mye kortere.

I etterpåklokskapens lys er det enkelt å avgjøre om en vurdering var riktig og om en beslutning var forsvarlig. Problemet for styremedlemmene er at de ikke sitter med fasit i hånd når de skal avgi sine erklæringer.

Om den tilsynelatende utviklingsorienterte investoren i etterkant viser seg å være en «barbar» man skulle holdt langt unna eierposten i selskapet, langt mindre stilt sikkerhet til fordel for, er det styret som må godtgjøre at vurderingen i forkant var god nok.

Forslaget bør derfor, om det blir vedtatt, oppfordre styremedlemmer til å gjøre en grundig jobb med å vurdere om selskapet bør stille sikkerhet i forbindelse med et oppkjøp. Styremedlemmene bør:

  • få skrevet ned hva vurderingene er basert på, slik at det fremgår klart at styret gjorde en aktsom vurdering før de fattet sin beslutning
  • bør dokumentere at de har gjort en avveining av potensielle opp- og nedsider.
  • Fremtidsplaner, synergieffekter i å komme inn i et konsern og konsekvenser for de ansatte er noen av momentene som bør vurderes.

Slik forslaget er utformet er det ikke utenkelig at den risikoeksponeringen styremedlemmer foreslås utsatt for kan føre til en forsiktighet, som igjen kan føre til at færre oppkjøp enn ønskelig blir gjennomført.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Vår topp «rainmaker» er kvinne
Sveriges ledende forretningsadvokatfirma Vinge har klart noe de største norske advokatbyråene ikke har fått til.
02:30
Publisert: