Gjennom debattinnlegg og presseoppslag begynner det sakte å synke inn at mellom 7000 og 8000 norske virksomheter snart må forholde seg til nyvinningen åpenhetsloven. I tillegg til virksomhetene som direkte omfattes av loven, er det en underskog av små og mellomstore bedrifter som indirekte må forholde seg til loven, ved at kravene videreføres i kontrakter.

Mahrukh Mahmood
Mahrukh Mahmood

Loven, og sanksjonsbestemmelsene i den, vil gjelde fra 1. juli neste år, og det haster mer enn litt at de konkrete pliktene i loven klarlegges. Selv om lovens intensjoner er de beste, frykter vi ellers at selskapene som gjør minst for å etterleve loven vil trekke det lengste strået.

Nils Kristian Lie
Nils Kristian Lie

Selv om mange store virksomheter i dag forholder seg til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og har rapporteringsplikter etter regnskapsloven, innebærer åpenhetsloven at det stilles krav til virksomheter på et område de ikke tidligere har hatt plikter knyttet til.

Ole Andre Oftebro
Ole Andre Oftebro

Dette betyr at virksomhetene vil trenge retningslinjer og veiledning for å foreta de nødvendige og korrekte vurderingene.

Når større virksomheter nå skal begi seg inn på menneskerettighetsfeltet og foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettighetene, krever det inngående kunnskap både om menneskerettighetsfeltet og om etterlevelsen av disse i leverandørkjeden. Vi tror norsk næringsliv vil ønske arbeidet velkommen, men det er et faktum at virksomhetene vil ha behov for kunnskap og kompetanse som de i dag ikke besitter.

For det store gross av virksomheter som befinner seg i det nedre sjikt av lovens virkeområde, eller som indirekte vil pålegges plikter fra sine kunder, vil arbeidet være utfordrende.

Ett åpenbart problem, er at loven ikke gir veiledning for hvor langt virksomhetenes undersøkelsesplikt strekker seg. Hvor langt skal selskapenes aktsomhetsvurderinger gå i det enkelte tilfelle?

Heller ikke forarbeidene sier noe om hvilken terskel virksomhetene må over for å tilfredsstille vilkårene i loven.

At loven ikke klart angir akkurat hvilke aktsomhetsvurderinger som skal foretas, innebærer at det i stor grad vil være opp til den enkelte virksomhet å bestemme hvor inngående deres aktsomhetsvurderinger skal være.

Vi frykter at dette kan føre til uønskede konsekvenser, ved at bedriftene som foretar overfladiske vurderinger, indirekte vil premieres.

Til illustrasjon kan vi se for oss to selskaper, som begge driver med import og salg av klær.

  • Selskap A velger å bruke penger og ressurser på undersøkelsene, og finner selv ut at lønnsnivået ved fabrikken i Bangladesh knapt er til å leve av, heller ikke etter bangladeshisk målestokk.

Selskap A beskriver dette funnet samvittighetsfullt og redegjør også for det på sin nettside, slik åpenhetsloven krever. Selskapet opplyser at de har stilt krav til bedring av lønnsnivået ved fabrikken og at de vil vurdere å flytte produksjonen, dersom kravet ikke imøtekommes.

  • Selskap B importerer klær som produseres ved samme fabrikk. Også selskap B vil forholde seg til åpenhetslovens regler, men selskapet nøyer seg med å innhente en erklæring fra sjefen ved fabrikken. I erklæringen heter det at de ansatte har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende nasjonale regler.

På sin hjemmeside publiserer selskap B at «alle grunnleggende krav til lønns- og arbeidsvilkår er ivaretatt ved fabrikken som produserer klærne våre».

Som eksempelet viser, frykter vi at samvittighetsfulle virksomheter vil komme svakere ut på to måter.

… kan disse samvittighetsfulle virksomhetene også bli påført konkurranseulemper

For det første vil bedriftene bruke mye mer ressurser på å foreta vurderingene i forhold til virksomheter som anlegger en minimumsstandard.

For det andre kan disse samvittighetsfulle virksomhetene også bli påført konkurranseulemper. Ulempene kan bestå i at selskapet «sverter» sin egen virksomhet ved å opplyse om de negative funnene man har gjort, og/eller at man skifter til en annen leverandør, som kanskje har en bedre menneskerettighetsprofil, men som leverer dårligere produkter eller krever en høyere pris.

Disse uønskede konsekvensene er i strid med lovens formål, som er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. For at loven skal oppfylle sitt formål, må det gis klare retningslinjer om hvor langt tilbake i produksjonskjeden selskapenes plikter strekker seg, samt i hvilken grad virksomheten skal foreta egne undersøkelser.

Hvis ikke, risikerer man at loven virker mot sin hensikt og premierer de virksomhetene som hopper over gjerdet der det er lavest.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.