I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten. Barnehagesektoren får stor oppmerksomhet, og regjeringen vil arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget, som kom i juni i år.

SV og Rødt har allerede – gjennom et representantforslag – sørget for at forslagene fra Storberget-utvalget ligger i Stortinget.

Et sentralt spørsmål fremover vil derfor bli hvilket handlingsrom regjeringen og Stortinget har til å stoppe private tjenesteleverandører i velferdssektoren. Så langt har dette fått liten oppmerksomhet.

Etter vår vurdering vil en rekke av Storberget-utvalgets forslag støte mot:

  • Tilbakevirkningsforbudet i Grunnlovens § 97
  • Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) protokoll 1 artikkel 1
  • Grunnlovens § 105
  • EØS-retten.

I 2002 fikk vi barnehageforliket i Stortinget som skulle sikre de private aktørene forutsigbare kommersielle rammebetingelser og mulighet for avkastning på innsats og investeringer. Opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som hadde flertallet i Stortinget, sto bak dette forliket.

Den gang sto 23.000 barn på venteliste for å få barnehageplass. I dag er det full barnehagedekning og barnehagesektoren består av 5700 barnehager, hvorav 3000 er private.

Morten Steenstrup
Morten Steenstrup (Foto: Adrian Nielsen)

Storberget-utvalgets flertall foreslår nå en ny lovhjemmel hvor kommunene skal kunne stille vilkår om at barnehagen skal være registrert som ideell for å få tilskudd fra kommunene. For å bli definert som en ideell barnehage må barnehagen være godkjent som skattefri institusjon etter skattelovens § 2–32.

Aksel Joachim Hageler
Aksel Joachim Hageler

Det innebærer at barnehagen må vedtektsfeste at det ikke kan tas utbytte. Dette vil gjelde for alle ledd i barnehagedriften.

Det vil også stilles krav om at alle inntekter og eventuelt overskudd reinvesteres i barnehagerelaterte kostnader for å utvikle barnehagetilbudet og sikre fremtidig barnehagedrift.

Dersom de private eierne ikke oppgir utbytteretten, vil de miste retten til fremtidig tilskudd og dermed måtte avvikle

Vedtar Stortinget et slikt forslag, vil det innebære en av- og deprivatisering av private virksomheter. De private eierne av dagens private barnehager tvinges til å gi opp retten til å gi utbytte som vilkår for fortsatt rett til finansieringsstøtte.

Dersom de private eierne ikke oppgir utbytteretten, vil de miste retten til fremtidig tilskudd og dermed måtte avvikle.

Når rundt 85 prosent av de private barnehagenes inntekter kommer fra kommunale tilskudd, og det er satt maksimalgrense for størrelsen på foreldrebetalingen, vil det ikke finnes noe alternativ til å føye seg etter en slik lovregulering og bli såkalt ideell virksomhet, om den skal overleve økonomisk.

Dersom fremgangsmåten blir lovlig, er det fare for at et stortingsflertall også i andre tilfeller vil sosialisere en hel sektor ved å kreve at de skal oppgi retten til økonomisk avkastning og omdanne bedriften til en ideell virksomhet.

Når grunnlovsmessigheten skal vurderes, er det viktig å ha med seg at Høyesterett de siste 30 årene har avsagt en rekke sentrale plenumsdommer om tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Samlet sett har disse gitt borgerne og private bedrifter økt beskyttelse mot tilbakevirkende lover.

Vår vurdering er at denne høyesterettspraksisen gir god støtte for at det nye forslaget ikke kan gjennomføres da det vil være i strid med både tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 og menneskerettighetskonvensjonen. Forslaget vil etter vårt syn være for inngripende i de etablerte rettsposisjoner som private barnehager i dag har opparbeidet.

I tillegg til dette vil forslaget også kunne støte mot Grunnloven § 105 og dermed kunne gi grunnlag for krav om erstatning.

Det vil også kunne innebære en ikke-rettferdiggjort restriksjon på den frie etableringsretten og dermed være i strid med EØS-avtalen.

Alle disse nevnte regelsettene med grunnlovsbestemte og internasjonale grunnleggende økonomiske rettigheter innskrenker Stortingets politiske frihet. Både nasjonale domstoler og for eksempel Efta-domstolen vil kunne overprøve norsk lovgivning i strid med nevnte grunnrettigheter.

Under Stoltenberg-regjeringen ble det også utredet flere forslag, om ikke så radikale, som de som nå skisseres. Gjennom tolkningsuttalelser fra Lovavdelingen i Justisdepartementet ble det avklart at flere tilsvarende forslag som Storberget-utvalget lanserer, bød på utfordringer vis-à-vis Grunnloven. De ble ikke fremmet for Stortinget i Stoltenberg-regjeringens tid.

Det må nå forventes at forslag som blir fremmet for eller ligger i Stortinget blir grundig utredet opp mot Grunnloven, EMK og EØS-retten før de behandles.

Det er grunn til å følge denne utviklingen med argusøyne. Om man skal ta Hurdalsplattformen på ordet, vil private tjenesteytere innen mange sektorer nå ha behov for å undersøke hvilke opparbeidede rettslige posisjoner de har, eller hvilke grunnrettigheter som kan gi dem beskyttelse mot inngripende lovgivningsinitiativ.

For ordens skyld: Sands Advokatfirma har utarbeidet betenkningen «Rettslige utfordringer med Storberget-utvalgets flertallsforslag» for Private barnehagers landsforbund (PBL) og har oppdrag for flere private barnehager.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.