I en artikkel i DN 20. august lovprises den nye forskriftshjemmelen om digitale testamenter. Forskriftshjemmelen kom inn i den nye arveloven etter ivrig lobbyvirksomhet fra Finans Norge. Både under stortingsbehandlingen og i DNs artikkel fremheves det at digitale testamenter vil være en både billigere og bedre løsning enn de alminnelige testamentsformene med to vitner.

Det er uklart hva som menes med digital signatur og at testamenter skal kunne opprettes digitalt. Justiskomiteens innstilling tyder på at alt skal gjøres digitalt: Man svarer på noen spørsmål på bankens hjemmeside, deretter dukker det opp et digitalt testament som skal passe ut fra de svarene man har gitt, så skal testator (og kanskje også vitnene) signere med bank-id før det trykkes på send til banken og/eller til tingretten.

Hvis poenget er den digitale signaturen, og at formkrav ellers skal være som i dag, så er ikke dette bekymringsfullt. Hvis både testator og vitnene skal sitte med hver sin bank-id, trykke sikkerhetskode og passord istedenfor å signere på et papir, så er det en teknisk mulig – men noe mer tungvint – måte å gjøre det vi allerede gjør i dag på.

Vi oppfatter det imidlertid slik at testator skal utføre hele operasjonen selv, hjemme i sin egen stue (noe også DN-artikkelen tyder på). Det bygger på en naiv oppfatning om sikkerheten ved bank-id. Tjenesten er nok relativt sikker med tanke på ytre farer som hacking og lignende. Men de virkelig store farene for testator ligger ikke i slike ytre farer, men i næromgivelsene. Det er allerede i dag et ganske omfattende problem at ektefeller, barn og foreldre misbruker bank-id for å ta opp lån i nærståendes navn.

Vi har også sett eksempler på at barn som er misfornøyde med foreldrenes nye ektefelle, har brukt bank-id for å begjære separasjon mellom sine foreldre og steforeldre.

Eldre mennesker, som er mest tilbøyelige til å opprette testament, har ofte hjelp av nærstående til å bruke bank-id til å betale regninger et cetera. Den digitale kompetansen i de eldste aldersgruppene vil være lav i mange år fremover. Misbrukspotensialet er enormt hvis bank-id skal tas i bruk ved testamenter.

I realiteten legger man da opp til at det er hjemmehjelpen eller barnet som hjelper mor eller far med å betale regninger, som overtar testasjonskompetansen. Med digitale testamenter kan det bli vanskelig å føre bevis for at andre enn testator har opprettet testamentet, eller for at testator er blitt utsatt for utilbørlig press.

Alle hensynene som våre formkrav bygger på, taler mot å innføre digital signatur på testamenter. Formkravene er der for å sikre at testamentet er utformet av testator og at det gir uttrykk for testators vilje. De er der for å gi sikkerhet for at testamentet er skrevet av testator, unngå forfalskninger, press og tvang fra nærstående, og for at testator skal oppleve at det er noe viktig som er i ferd med å skje.

At Arvelovutvalget ikke gikk inn for digitale signaturer, skyldes ikke at utvalget gjorde sine vurderinger i steinalderen. Det skyldes at slike ordninger har stort potensial for misbruk, og at de heller ikke er nødvendige.

I og med at testament er noe man neppe oppretter mange av i løpet av livet, så er heller ikke bekymringen for kostnadene tungtveiende. Det er viktige beslutninger hvor kyndig rådgivning ofte er nødvendig. Det er særlig nødvendig hvor testamentet skal virke konfliktdempende. Sjablonmessige standardtestamenter kan like gjerne øke som dempe konfliktnivået.

Lovens forskriftshjemmel har stort skadepotensial hvis den tas i bruk, men det fine med forskriftshjemler er at de ikke må benyttes. Denne forskriftshjemmelen gjør departementet lurest i å la ligge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.