I en artikkel i DN 10. august refererer avisen en undersøkelse advokatfirmaet Brækhus har gjort. Ifølge advokatfirmaet viser deres gjennomgang at nærmere 40 prosent av de sivile dommene som ankes fra tingrett til lagmannsrett får et annet resultat etter ankebehandlingen.

I artikkelen fremstår det som om dette tallet betyr at utfallet av en sivil sak i domstolene beror på tilfeldigheter, som for eksempel dommerens egne preferanser.

Ola Berg Lande.
Ola Berg Lande.

Vi er glade for et kritisk blikk utenfra, og ønsker slike undersøkelser fra advokater og andre hjertelig velkommen. Det er ikke tvil om at dommere fra tid til annen kommer til forskjellig resultat. Bevisvurderinger er ofte både tvilsomme og komplekse, og jus er ikke naturvitenskap med to streker under svaret.

Ragnar Lindefjeld
Ragnar Lindefjeld

I tillegg er det bare å innrømme at dommere er mennesker, som av og til rett og slett tar feil. Ulikheter i utfall er å forvente, og de utgjør en viktig begrunnelse for ankeadgangen.

Vårt ærend her er derfor å påpeke at antallet tingrettsdommer som får et annet resultat i lagmannsretten i seg selv ikke er noe spesielt egnet måltall på kvaliteten på avgjørelsene i førsteinstans.

Dersom tallene stemmer, må de etter vårt syn for det første ses i sammenheng med det totale antall saker som avgjøres i første instans. Fra 1. mai i fjor til 1. mai i år, som er tidsintervallet Brækhus har undersøkt, ble det i de 13 tingrettene som hører inn under Borgarting lagmannsrett avsagt 1598 dommer i sivile saker (tall innhentet fra Domstolsadminstrasjonen). De sakene Brækhus har vurdert, utgjør derfor bare litt over 16 prosent av det totale antall sivile saker som fikk sin avgjørelse i tingrettene.

Dette viser at i det store flertall av sakene slår partene seg til ro med den avgjørelsen de fikk i tingretten, og at det utvalget advokatene i Brækhus har sett på i absolutte tall utgjør en ganske liten andel av avgjorte saker.

Viktigere er det imidlertid at disse sakene ikke er representative for det totale utvalget, nettopp fordi de ankes. Det er partene og deres advokater som avgjør om en dom skal ankes.

I de fleste sakene gjør advokatene en grundig vurdering av tingrettsdommen før de råder parten til å anke. Det kan være en rekke forskjellige begrunnelser for å anke en dom, men et avgjørende moment vil antagelig være partens syn på tingrettens vurderinger og konklusjoner. Det er jo ofte slik med saker som havner i retten, at de er der nettopp fordi de byr på tvilsomme eller vanskelige spørsmål om beviser og jus.

Det er derfor ikke overraskende om det er en overrepresentasjon av vanskelige og tvilsomme saker som ankes. Dersom det er riktig, er det heller ikke overraskende at andelen saker som får et annet resultat i lagmannsretten, er høyere enn man ved første øyekast kunne vente, nettopp fordi man må anta at det er de tvilsomme og vanskelige sakene som ankes.

Det er med andre ord ikke tilfeldig hvilke saker som ankes, og en sammenligning av resultatet i første- og anneninstansen uten denne konteksten gir etter vårt syn en systematisk skjevhet som gjør at man bør være varsom med å trekke bastante konklusjoner av kategorien «bingo» fra disse tallene.

Vi kjenner ikke undersøkelsen ut over det som er referert i DN, men en refleksjon til slutt er at dersom den er riktig, så er det altså slik at av de 16 prosent av tingrettsdommene som blir vurdert av lagmannsretten, så omgjøres 25 prosent av disse i ankende parts favør med sakskostnader. Dersom dette tallet hadde vært vesentlig lavere, kunne man etter vårt syn like gjerne ha diskutert om lagmannsrettene var for lojale til sine kolleger i tingrettene i ankebehandlingen.

Hva som er «riktig» omgjørelsesprosent har ikke vi noen formening om, men en situasjon der lagmannsrettene nesten aldri endrer tingrettens avgjørelse, er neppe noen ønskesituasjon for rettssikkerheten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.