Domstolkommisjonen har lagt frem en utredning med anbefaling om hvilken domstolsstruktur Norge bør ha fremover. Forslaget om reduksjon av antall tingretter har skapt mest oppmerksomhet i den offentlige debatten.
Også for jordskifteretten er forslaget dramatisk – og godt er det.
Domstolkommisjonen anbefaler at dagens 34 jordskifteretter bør slås sammen til 13, men at det opprettholdes noen flere avdelinger som er bemannet, og hvor det er lokaler for å gjennomføre rettsmøter. Jordskifterettene er særdomstoler og behandler saker om fast eiendom.
En typisk sak kan gjelde fastsettelse av eiendomsgrenser eller fastsette vedtekter for et veilag, slik at brukerne får et styringsverktøy for drift og vedlikehold av veien.
Reaksjonene fra politisk hold på kommisjonens forslag har vært omfattende. Det er fremført at sammenslåing utgjør en «alvorlig svekkelse av rettssikkerheten» og «rasering av domstolene».
Flere argumenter bør frem i debatten.
I jordskifteretten er det tradisjon for at partene kan klare seg uten advokat, selv om bruken av prosessfullmektig er økende. Potensielle parter bør få veiledning av jordskifteretten slik at de selv kan ta et valg om de vil bruke advokat eller representere deg selv i saken.
Gitt at du «ufrivillig» blir trukket inn i en grensetvist der naboen din krever grensefastsettelse for deres felles grense. Ville du foretrekke at den samme jordskiftedommeren som har veiledet naboen og hjulpet vedkommende med å fylle ut kravskjemaet, også skal dømme i saken?
Eller synes du det er bedre at naboen må reise litt lenger, til en større jordskifterett hvor det er flere jordskiftedommere? Ved en større domstol er det aldri den samme jordskiftedommeren som har vært med å fylle ut kravskjemaet som skal dømme i saken.
Hva er viktigst for rettssikkerheten?
Behandling av en sak i domstolen er ressurskrevende. Saken kan være av stor følelsesmessig betydning og oppleves som en stor belastning for partene. En sak koster mye penger både for partene og samfunnet.
Rettsmegling er blitt tatt imot som et godt tilbud. Det er ikke en løsning for alle saker, men et virkemiddel der saken er egnet og partene ønsker det. Rettsmegling er en spesiell meglingsprosess som i jordskifteretten betyr at en dommer eller ingeniør gjennomfører et meglingsmøte med partene for å se om det er mulig å løse saken i minnelighet.
Hvis partene ikke blir enige, kan eller bør ikke de som har meglet delta i den videre behandlingen. Det betyr at det for små domstoler er vanskelig å tilrettelegge for megling. Hvis den ene eller begge ingeniørene har vært med på meglingen, er det ingen igjen til å behandle saken.
Det kreves trening for å være en god megler. Den som megler, bør megle mange saker hvert år. Det er ikke mulig i små domstoler.
Hva betyr det for rettssikkerheten at mange jordskifteretter ikke tilbyr rettsmegling?
Færre, større enheter har konsekvenser. De som har behov for veiledning og ikke ønsker å få det via telefon eller epost, får det mer tungvint, men at det utgjør det en av fare for rettssikkerheten, kan jeg ikke forstå.
Ved Akershus og Oslo jordskifterett har vi i gjennomsnitt mindre enn én veiledning i uken der vedkommende møter opp i domstolen. En fjerdedel av Norges befolkning hører til rettskretsen vår. Vi er en stor jordskifterett, målt i sakstall.
Jordskifteretten har alltid vært en reisende domstol. Befaring er viktig i alle saker. Det betyr at det er vi som må reise ut dit saken er, og ikke brukerne av domstolene som kommer til oss. I praksis låner jordskifteretten møterom av kommunen hvor saken ligger, eller andre lokaler, for å gjennomføre rettsmøte i nærheten av der eiendommene i saken er.
Hvis kommisjonens forslag om færre, større jordskifteretter blir gjennomført, kommer de ansatte til å få lengre reisevei i noen saker. Større reisebelastning vil bety mest for ingeniørene som utfører teknisk arbeid. Heldigvis har bruk av gps effektivisert landmålingsarbeidet.
Noe lengre reisevei blir etter mitt syn mer enn kompensert av faglig sterke og moderne jordskifteretter, som evner å behandle saker med høy kvalitet. Jordskifterettene har for lang saksbehandlingstid, og saksmengden varierer mye fra år til år i den enkelte domstol. Større enheter gjør det lettere å håndtere svingninger på en effektiv måte.
I dag stiller samfunnet og den enkelte borger stadig større krav til kvalitet. Selv i spesialdomstoler er det nødvendig å utvikle spisskompetanse på viktige områder. Større enheter er mindre sårbare ved inhabilitet, sykdom og endringer i arbeidsstokken.
Jordskiftefaget er lite. Mye av fagutviklingen gjøres i domstolene. For å få til det må vi ha store robuste enheter der slik utvikling er mulig. En arbeidsplass hvor alle stillingsgrupper er en del av et stadig sterkere fagmiljø, vil være attraktiv. Hva kan vel være viktigere for å sørge for god rettssikkerhet?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.