Domstolkommisjonen har med sin ferske utredning gitt et kjærkomment oppspill til utviklingen av et forbedret rettssystem for næringslivet. Utredningen «Den tredje statsmakt» (NOU 2020:11) handler blant annet om norske domstolers arbeidsform i fremtiden. Den inneholder viktige vurderinger og endringsforslag.
Forholdene har stor betydning for rettstvister i næringslivet.
Utredningen beskriver en utvikling hittil med mer langvarige og kostbare rettsprosesser i Norge. Dette er bekymringsfullt og ser også ut til å ha ført til at færre næringsdrivende bruker de ordinære domstolene.
Det kan være gode grunner til heller å løse tvister gjennom privat voldgift, megling eller domstoler i andre land. Svakheter i norske domstoler bør ideelt sett ikke utgjøre en slik grunn.
En viktig del av domstolskommisjonens forslag går ut på at saksforberedelsene styrkes. I dag er forberedelsene av en rettssak i stor grad overlatt til advokatene uten aktiv styring fra retten.
Vi advokater forventes å bidra til høy kvalitet i rettssystemet. Det viktigste for en advokat skal være å oppnå best mulig resultat for sin klient, innenfor rammene av rettsreglene og god advokatskikk. De taktikker som virker optimale for hver av advokatenes klienter, kan likevel føre til at prosessen som sådan blir suboptimal.
Advokaten kan anse det best for sin klient å holde flest mulig alternativer åpne for eget saksopplegg og å ha flest mulig bevis tilgjengelig under rettsmøtet. Samtidig må advokaten forberede seg på alle tenkelige måter motparten vil legge opp saken på fra sin side.
Motpartens advokat tenker gjerne likt. Det gir mye «skyggeboksing» i forberedelsene.
Advokatene gjør dette for å fremme sine egne klienters interesser, men det fører utvilsomt til at prosessen blir både dyrere, mer komplisert, mindre effektiv og mer langvarig enn nødvendig.
Domstolkommisjonen foreslår at dommeren mer aktivt styrer forberedelsene for å gjøre prosessen mer effektiv og målrettet. Kommisjonen foreslår enkelte sentrale virkemidler i den forbindelse, blant annet at dommeren tidlig i prosessen skal sette opp en oversikt over tvistepunktene som blir styrende for sakens temaer. Dette skal fremtvinge økt grad av forutberegnelighet og fokus.
Dommeren skal også i større grad kunne styre tilfanget av bevis som skal brukes under rettssaken.
Det ligger allerede i dag et ubenyttet potensial for dommeren til aktivt å styre saksforberedelsen, blant annet gjennom planleggingsmøter med partenes advokater, bruk av skriftlighet og begrensning av bevis.
De nye reglene kan likevel bidra til at dommerne faktisk tar en mer aktiv rolle.
Domstolkommisjonen foreslår en oppmykning av det tradisjonelle prinsippet om at dommeren bare kan legge til grunn det som fremføres muntlig for retten (muntlighetsprinsippet).
En side av det prinsippet har hittil vært at alle relevante dokumenttekster i praksis må leses opp for retten. En annen side er at også mer perifere deler av hendelsesforløpet må gjennomgås muntlig. Dette innebærer utvilsomt at rettsmøtene tar betydelig lengre tid enn nødvendig.
Norske rettssaker kan av samme grunn oppleves som unikt kjedelige for andre enn advokatene og (forhåpentlig) dommeren.
Utredningen inneholder forslag om at dommeren i større grad enn i dag kan bygge på dokumenter som ikke er blitt lest opp i retten – men påberopt – og på strukturerte skriftlige fremstillinger inngitt under forberedelsene.
Mye kan vinnes på at rettsmøtet begrenses til de spørsmål som virkelig er kritiske og avgjørende for dommerens vurderinger. Det vil redusere saksomkostningene betydelig. Samtidig kan de muntlige forhandlinger på den måten forbedres ved økt fokus på det som virkelig er av sentral betydning, og retten selv får rom til å bli mer aktivt deltagende.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.