Kartverket sammenligner i DN 18. juni dagens eiendomsregister med en ny bil, og situasjonen jeg beskriver fra 1960-tallet i DN 11. juni, med en gammel bruktbil. Faktum er at Kartverket fortsatt kjører den gamle bruktbilen – bare med en ny glinsende digitalisert overflate. Eiendomsgrensene som er registrert i Norges offisielle eiendomsregister, kommer fra grenseprosjektet på 1960-tallet og er i realiteten svært mangelfullt.

Kartverket skriver i eget kursmateriell at bare 50 prosent av grensene ble påvist i grenseprosjektet på 1960-tallet. Haraldstad (2013) skriver i en artikkel at svært mange grenser ikke ble påvist og at saksbehandler måtte basere grensene på bildetolkning. De fleste gjenlevende grunneiere har aldri hørt om grenseprosjektet. Kartverket har ingen dokumentasjon på involvering. Det er innlysende at en stor del av grunneierne ikke ble involvert.

Kartverket skriver også at grenseprosjektet ikke har tatt hensyn til «opprinnelsesdokumenter som jordskiftesaker, skylddelinger eller annet materiale.».

Kartverket ignorerer altså alle juridiske dokumenter som eksisterte på 1960-tallet og egen instruks som sa at grunneierne skulle involveres og påvise grensene. Det er med bakgrunn i dette at jeg hevder at halvparten av grensene er «et resultat av saksbehandler i Kartverket sin fantasi».

Kartverket hevder i DN at grunneiere kan rette opp i grenseinformasjon som er feil. Dette er ikke noe problem dersom begge grunneiere er enige. Problemet er at en grunneier som har vunnet i Kartverkets eiendomslotteri, ikke nødvendigvis vil gi ifra seg premien. I Kartverkets kursmateriell står det at rettspraksis viser at beviskraften til grenseprosjektet har økt og står veldig sterkt.

Kartverket vet altså om egne omfattende saksbehandlingsfeil, og at disse har stor juridisk beviskraft. Likevel foretar ikke Kartverket seg noe. Dette er utilgivelig.

Kartverket har sågar utarbeidet en standardisert forklaring de avgir som vitne i grensetvister. Forklaringen inneholder en beskrivelse av hvordan grenseprosjektet skulle vært gjennomført, og ikke ett eneste ord om de omfattende saksbehandlingsfeilene.

Kartverket hevder i DN at alle grensejusteringer i dag blir registrert med både utførende, oppmålingsforretning og hvilke parter som deltok. Dette er feil. Jeg har dokumentasjon på en grensejustering fra 2004, denne vises ikke i Kartverkets systemer, men grensen er blitt endret.

Eiendomsregisteret til Kartverket viser ikke hva som er endret, når det er endret eller hvem som har utført endringen. Derfor er eiendomsregisteret bare et «her og nå-bilde». Eiendomsregisteret i sin nye versjon mangler med andre ord fullstendig etterrettelighet.

Kartverket henviser til kommunenes regulære arkivsystem, som en viktig del av eiendomsregisteret. Mon tro hva Skatteetaten hadde sagt til en bedrift som henviste til dokumentarkivet som sitt regnskapssystem?

Slik er ikke holdbart hverken som eiendomsregister eller som regnskapssystem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.