Mange norske bedrifter mangler kunnskap om hvilke arbeidsforhold deres underleverandører tilbyr sine ansatte. De kan få utfordringer når de innser hva den nye åpenhetsloven innebærer for deres virksomhet.

Sigrid Brynestad
Sigrid Brynestad

14. juni vedtok Stortinget åpenhetsloven. Den tar utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Åpenhetsloven innebærer at bedriftene må foreta aktsomhetsvurderinger av arbeidsforholdene hos sine leverandører. Det betyr at selskapene må gjøre en risikovurdering av hele sin leverandørkjede. Bedriftene må kartlegge, analysere, prioritere og sette opp en tiltaksplan dersom de finner røde flagg.

Fanny Fabricius Bye
Fanny Fabricius Bye

Når brudd avdekkes, må ikke selskapene nødvendigvis bryte med leverandøren, men de må stille klare krav til forbedringer slik at det skjer endringer. Konsekvensene av ikke å følge åpenhetsloven, kan i verste fall være at selskapet mister finansiering.

For hvem gjelder åpenhetsloven?

Selskapene omfattet av åpenhetsloven er de som oppfyller to av tre vilkår:

  • salgsinntekter på 70 millioner kroner eller mer
  • balansesum på 35 millioner kroner eller mer
  • gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk eller mer

Dette gjelder med andre ord mange norske selskaper. Sosial bærekraft blir lovfestet, og det betyr en ny virkelighet som vi ser at mange norske bedrifter ikke er forberedt på.

Selskaper som ikke tar inn over seg kravene åpenhetsloven stiller, risikerer både omdømmetap, overtredelsesgebyr og manglende finansiering fra ansvarlige finansinstitusjoner som stiller krav til sine låntagere.

Konsekvensene av å ikke følge åpenhetsloven, kan i verste fall være at selskapet mister finansiering

Giek og Eksportkreditt Norge har blant annet gjennomført aktsomhetsvurderinger av arbeidsforholdene ved nærmere 50 utenlandske verft. Våre funn er oppsiktsvekkende. Ved flere verft er det avdekket konkrete og grove brudd på ansattes arbeidsforhold.

Selv ved verft i land der man skulle forvente at arbeidstageres rettigheter er relativt godt beskyttet, ser vi mange tilfeller der arbeidere, og særlig fremmedarbeidere, blir grovt utnyttet.

Bruddene dreier seg blant annet om:

  • tvangsarbeid eller fare for tvangsarbeid
  • svak etterlevelse av grunnleggende HMS-regelverk
  • for mange sammenhengende arbeidsdager uten fri eller ferie
  • manglende betaling for faktisk utført arbeid, og betaling kun for hvor mange timer formannen mener arbeidet bør ta
  • systematisk og betydelig bruk av overtid som ikke blir kompensert
  • manglende ulykkes- og sykeforsikring og manglende pensjonsrettigheter

Norsk maritim næring bør ikke slutte å samarbeide med utenlandske verft, men det er godt at aktsomhetsvurderinger nå blir lovfestet slik at det ansvaret bedriftene må ta blir tydelig.

Utenlandske skrogverft er viktige underleverandører for en del store norske verft. For norske utstyrsleverandører er leveranser til utenlandske verft et svært viktig eksportmarked. Norske selskaper har derfor muligheten til å påvirke arbeidsforholdene i riktig retning hos sine utenlandske leverandører.

I Eksportsportkreditt og Giek, straks sammenslått til Eksportfinansiering Norge (Eksfin), tilbyr vi veiledning til våre kunder i konkrete transaksjoner om hvordan eksportbedriftene kan foreta aktsomhetsvurderinger av sine leverandører.

  • Guide. Giek har utarbeidet en egen Guideline for Labour Rights Assessment at Shipyards. Vi deler den gjerne. Guiden kan også brukes i andre næringer.
  • Leverandørkodeks. Vi anbefaler at alle selskaper utarbeider en leverandørkodeks med tydelige forventninger og klare krav, samt å oppdatere kontraktene slik at denne kodeksen er inkludert. Et viktig punkt er også å sikre seg rett til å besøke leverandørenes produksjonssteder.
  • Samarbeid. Bruk bransjeorganisasjonene og snakk med andre bedrifter som har samme leverandørkjede.

Norske selskaper må nå forberede seg på hva kravene i åpenhetsloven setter til dem. Ansvarlige finansinstitusjoner som er opptatt av sosial bærekraft, vil spørre bedriftene om hva de gjør for å etterleve loven.

Mangler bedriftene et godt svar når de blir spurt, kan det koste dem dyrt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.