EU har høye ambisjoner om å bidra til å realisere FNs bærekraftsmål. Sist ut er et forslag om å pålegge større selskaper større ansvar for å gjøre verdikjedene sine bærekraftige.

Forslaget begrunnes med at grensekryssende virksomhet og komplekse verdikjeder gjør det vanskelig å få bukt med virksomheters negative påvirkning på menneskerettigheter, klima og miljø.

Maria Moræus Hanssen
Maria Moræus Hanssen

EØS-avtalen gjør at norske selskaper vil måtte forholde seg til reglene om de vedtas. Advokater i Wikborg Rein tar i et innlegg i DN 2. mai avstand fra deler av regelsettet og skriver at direktivets formål ikke rettferdiggjør at «ethvert mulig virkemiddel tas i bruk ukritisk.»

Anders Storeng
Anders Storeng

Virkemiddelet de sikter til er at styremedlemmer må være forberedte på å kunne dokumentere vurderinger av virksomhetenes påvirkning på menneskerettigheter, klima og miljø.

Direktivets primærmålgruppe er selskaper med minst 500 ansatte og mer enn 1,5 milliarder kroner i omsetning. Ifølge data fra Kapital ville rundt 200 norske selskaper havnet i garnet i 2021. Både skadepotensial og forutsetninger for å ta ansvar for å bevege næringslivet i bærekraftig retning øker med virksomhetens omfang.

Det er styret som bestemmer retning for virksomheten og fastsetter budsjetter og retningslinjer for operativ ledelse. Hverken eiere, ansatte eller kunder har forutsetninger for å utligne betydningen av styrets arbeid.

Det er derfor neppe dekning for å anklage Europakommisjonen for ukritisk virkemiddelbruk når kravene til styremedlemmene skjerpes.

Advokatene påpeker at «Utvidelse av styreansvaret som foreslått griper direkte inn i styrets forretningsmessige skjønn, som ikke lenger vil være fritt».

Nettopp. NUES-anbefalingen her hjemme ble i fjor oppdatert med anmodning til styret om å ta hensyn til «sosiale og miljømessige forhold » i arbeidet med å skape aksjeeierverdier. Det er de samme hensynene direktivforslaget skal ivareta. Normer for skjønnsutøvelse i styrene i de største norske selskapene er allerede underveis, og direktivet innebærer ingen radikal endring, slik det hevdes i innlegget.

Det blir stadig vanskeligere å tenke seg veldrevet virksomhet som ikke samtidig er bærekraftig. Det er på høy tid at disse sammenhengene får økt gjenklang i styrerommet og integreres i styrearbeidet.

De foreslåtte reglene kan virke veiledende og bidra til at selskaper opprettholder relevans og langsiktig konkurransekraft.

Innføring av reglene vil slik tjene aksjeeiernes interesser.

Som advokatene påpeker, vil skjerpet ansvar kunne lede både til at enkelte kvier seg for å påta seg verv, og til premieøkning på styreansvarsforsikring. Terskelen for å ta ut søksmål vil nok forbli høy. Men det blir nok enda mer krevende å være styremedlem i selskaper med omfangsrik virksomhet.

Dette kan blant annet lede til at styrehonorarer øker, noe som igjen kan lede til at det blir mer attraktivt å påta seg krevende styreverv. En konsekvens av dette vil være økt tilgang til kompetanse. Dette vil tjene selskaper som neppe noensinne vil oppleve at trykket på omstilling av virksomhet avtar. Eller at ny virksomhet kan igangsettes og utøves innenfor et fritt kommersielt skjønn.

Forvaltning av aksjeeierverdier under slike forutsetninger fordrer styremedlemmer som aktivt søker ansvar og er bevisste det ansvaret de har påtatt seg når de utøver forvaltningspliktene sine.

Advokatene anfører at vi ikke bør tåle innhugg i «norsk aksjelovgivnings grunnleggende prinsipper for selskapsledelse». Det nytter ikke å påberope seg norsk selskapsrett som skranke mot implementering av internasjonal lovgivning som tar opp fundamentale og grensekryssende sosiale og miljømessige problemstillinger.

EU forstår behovet for å knuse egg når man skal lage omelett. Vi må erkjenne det samme i Norge.

… kan lede til at styrehonorarer øker, noe som igjen kan lede til at det blir mer attraktivt å påta seg krevende styreverv

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.