«Anken tillates ikke fremmet.» Med disse fire ordene satt Høyesteretts ankeutvalg endelig punktum for saken der en obligasjonsmegler og en investeringsrådgiver var tiltalt av Økokrim for markedsmanipulasjon og innsidehandel.

Saken har pågått siden 2016 og har vært behandlet av Finanstilsynet, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, Efta-domstolen og Norges Høyesterett.

Mikkel Toft Gimse
Mikkel Toft Gimse
Pål Sverre Hernæs
Pål Sverre Hernæs

Vi har bistått obligasjonsmegleren i alle instanser.

Saken har medført utallige timer med arbeid for dommere, etterforskere, forsvarere og påtalejurister. Millioner av kroner er brukt på etterforskning og rettssaker. To tiltalte har levd i en tilstand av usikkerhet, uten mulighet til å jobbe normalt eller leve sine liv på vanlig måte. Til tross for at både tingrettens tre dommere og lagmannsrettens fem dommere enstemmig var enige med de tiltalte i at de ikke hadde gjort noe galt, nektet Økokrim å gi seg og anket saken helt til Høyesterett.

Denne saken føyer seg inn i en rekke av store saker knyttet til verdipapirhandel og skatt der domstolene har avvist Økokrims påstander om at noe straffbart har skjedd.

Det er også gjennomgående i disse sakene at Økokrim ikke aksepterer klare frifinnelser, men nærmest anker på refleks, noe som medfører ytterligere kostnader og belastning.

Hvor har det blitt av den oppryddingen som skulle finne sted etter Transocean-saken?

Som forsvarere i slike saker opplever vi ofte at Økokrim har tunnelsyn og ikke utviser den lovpålagte objektivitet. Man tar ikke inn over seg innspill, argumenter eller signaler, hverken fra motparter eller retten. Økokrim binder seg ofte til den hypotese de har gått inn i saken med: noe er galt. Forsøk på forklaringer og oppklaringer om jus eller hvordan verdipapirhandel fungerer blir oversett eller møtt med vrangvilje og låst tankegang.

Et eksempel på dette finnes i vår sak, der en etablert praksis med såkalt «skjevrapportering» av omsetningspris ble trukket frem som straffbart av Økokrim. Gjennom avhør og vitneforklaringer forklarte alle aktører, inkludert markedsdirektøren ved Oslo Børs, at dette var en alminnelig og akseptert praksis. Likevel sto Økokrim ved sin påstand om at dette var ulovlig og skulle straffes som markedsmanipulasjon.

I en annen stor Økokrim-sak om verdipapirhandel opprettholdt Økokrim en påstand om at ubegrunnede antagelser om mulig fremtidig prisstigning var innsideinformasjon. Dette til tross for at alle vitner med markedserfaring var soleklare på at dette ikke var innsideinformasjon.

Disse eksemplene er klare uttrykk for manglende evne eller vilje til å ta inn over seg fageksperter og markedsaktørers forklaring på hvordan verdipapirmarkedet skal fungere.

Hva er grunnen til at Økokrim mener å vite bedre enn markedsaktørene hvilken informasjon som er relevant eller hva som er vanlig praksis?

Det virker for oss som om Økokrim ikke forholder seg til hvordan markedet faktisk fungerer, men baserer seg på egne forestillinger. I vår sak protesterte Økokrim i tillegg mot at retten skulle tilføres slik kompetanse ved fagkyndige meddommere innen økonomi.

Vi mener dette er utslag av manglende objektivitet og kvalitetssikring ved Økokrims saksbehandling. Økokrim er organisert med felles etterforskningsledelse og påtaleansvar. Dette kan være en fordel, ved at juristen er tett involvert i etterforskningen. Samtidig åpner dette for gruppetenkning og tunnelsyn, noe som fordrer særlig kritisk kontroll under etterforskningen og ved spørsmål om tiltale og anke.

Økokrim har selv gjentatte ganger hevdet at denne mangelen på avstand i vurderingene avhjelpes ved bruk av styringsgrupper, der saker vurderes fortløpende og ved avgjørelse av påtalespørsmål. Erfaring viser at denne ordningen ikke fungerer tilfredsstillende.

Økokrim fremhever i sine årsrapporter at deres etterforskning har medført store beløp til staten og fornærmede gjennom forelegg, bøter, inndragning og erstatning. Det nevnes imidlertid ikke hvilke erstatningsbeløp staten har måttet betale som følge av urettmessig straffeforfølgning. I årsrapportene opplyses det også om at Økokrim har en domfellelsesprosent på 85 prosent. Dette er langt under tallet for andre politidistrikter. I de store sakene knyttet til verdipapirhandel er domfellelsesprosenten langt lavere.

I tillegg til mangelen på objektivitet og kritisk gjennomgang av egne hypoteser kan Økokrims nederlag i saker knyttet til verdipapirhandel også skyldes det tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch har betegnet som Økokrims «utforskning av strafferettens yttergrense». Denne «utforskningen» viste seg tydelig da leder av Økokrims verdipapirteam forsvarte anken av to klare og enstemmige frifinnelser med at «saken har reist viktige prinsipielle spørsmål». Kombinasjonen av ønsket om å «utforske strafferettens yttergrense» samtidig som man ikke har en fungerende kvalitetssikring, ser ut til å stadig redusere rettssikkerheten for dem som utsettes for straffeforfølgning fra Økokrim.

Samtidig som Økokrim bruker egne og domstolens ressurser på å utforske strafferettens periferi og blottstille sin manglende kunnskap om verdipapirmarkedet, ser vi at Økokrim ikke ønsker å etterforske åpenbare bedragerisaker med internasjonale forgreninger der en rekke eldre privatpersoner har tapt millionbeløp. Disse henvises til de lokale politidistriktene som ikke har ressurser til å følge opp sakene, med den følge at beløpene må anses tapt og bedragerne slipper straffeforfølgning.

Ved ansettelsen av ny leder for Økokrim bør det komme inn en utenfra med kritisk blikk og endringsvilje, slik at man i fremtiden unngår unødig belastning av uskyldige, bruk av skattebetalernes penger og domstolenes tid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.