Koronapandemien har ført til at mange arbeidstagere over lang tid har hatt eget hjem som arbeidssted. Flere har erfart fordeler med å arbeide hjemmefra, og ønsker å fortsette med det, helt eller delvis.

Arbeidsgivere møter argumenter om økt fleksibilitet, spart reisetid og muligheter for å kutte kostnader til kontorlokaler. Kan arbeidstager kreve å fortsatt kunne arbeide hjemmefra?

Og hva må arbeidsgivere i så fall ta hensyn til?

Siri Falch-Olsen
Siri Falch-Olsen

Koronapandemien har vært en ekstraordinær situasjon, hvor myndighetspålagte tiltak har tvunget arbeidsgivere til å sende ansatte på hjemmekontor. Siden 2002 har vi hatt en forskrift om arbeid fra hjemmet, som stiller krav om skriftlig avtale dersom man arbeider fra hjemmekontor utover det som må anses som «kortvarig eller tilfeldig» arbeid.

Til tross for denne forskriften, har de færreste en arbeidsavtale som sier noe om hjemmekontor.

Koronapandemien har aktualisert behovet for oppdatering av regelverket om arbeid fra eget hjem. 22. april 2021 sendte Arbeids- og sosialdepartementet forslag om ny forskrift om hjemmekontor på høring.

Ragnhild Nakling
Ragnhild Nakling

Ifølge forslaget skal arbeid fra eget hjem, som går utover det som må anses «kortvarig eller sporadisk», falle innenfor forskriftens anvendelsesområde.

Blant annet er det pekt på at én fast dag på hjemmekontor i uken – «hybridkontor» – tilsier at arbeidet ikke kan anses som sporadisk.

Dersom hjemmekontor er en fast ordning, må det inngås skriftlig avtale. Avtalen skal blant annet omfatte omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid for hjemmearbeidet, når arbeidstager skal være tilgjengelig for arbeidsgiver samt bestemmelser om eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr.

… bør arbeidsgivere vurdere sine forpliktelser – og mulighetene til å følge opp – før de avtaler faste ordninger om hjemmekontor etter pandemien

I tillegg plikter arbeidsgiver å sikre at arbeidsforholdene på hjemmekontor er «fullt forsvarlige». Blant annet skal arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medføre uheldige fysiske belastninger, og det psykososiale arbeidsmiljøet skal være ivaretatt.

For arbeidsgivere er det vanskeligere å følge opp kravene til arbeidsmiljøet når arbeidet skjer fra hjemmekontoret, sammenlignet med å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Fem kjappe tips for en bedre videosamtale fra hjemmekontoret
Evige runder med videomøter preger hjemmekontorene – slik unngår du uflatterende øyeblikk.
02:05
Publisert:

Dersom departementets forslag blir vedtatt som foreslått, bør arbeidsgivere vurdere sine forpliktelser – og mulighetene til å følge opp – før de avtaler faste ordninger om hjemmekontor etter pandemien.

Selv om arbeidstagere kan ha mange gode argumenter for ønsket om fortsatt hjemmekontor, kan arbeidsgivere ha tilsvarende gode argumenter for det motsatte: Å samles fysisk på en arbeidsplass har en verdi. Selv om noen opplever hjemmekontor som praktisk, så har det en konsekvens for andre dersom arbeidsplassen står tom. Bedriftskultur og arbeidsmiljø endres når mange sitter hjemme, og fysiske møter helt eller delvis erstattes med Teams.

Arbeidsgivere må vurdere helhetsbildet, og ikke bare om hjemmekontor er positivt for noen.

På hvilket sted arbeidet skal utføres, ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Det klare utgangspunktet er derfor at arbeidsgiver bestemmer om hjemmekontor skal tillates. Arbeidstagere kan ikke kreve fortsatt bruk av hjemmekontor.

Arbeidsgivere gjør klokt i å lytte til arbeidstageres ønsker om hjemmekontor også etter pandemien. Arbeidsgiver må samtidig vurdere konsekvensene av hjemmekontor for arbeidsplassen som sådan – ikke bare den enkelte arbeidstagers ønsker. I tillegg må arbeidsgivers mulighet for å sikre og følge opp ansvaret for arbeid på hjemmekontor tas hensyn til og vurderes når endelig hjemmekontorforskrift foreligger.

Arbeidsgiver kan derfor ende opp i en situasjon hvor det i tillegg til gode argumenter for fortsatt bruk av hjemmekontor/hybridkontor, samtidig er gode argumenter for å ikke videreføre en slik ordning – uavhengig av hva den enkelte ønsker.

Og det vil da til syvende og sist være arbeidsgiver som bestemmer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.