I aksjemarkedet kommer straffen betydelig raskere enn i rettsvesenet. Danske Bank-aksjen handles nå med en rabatt på mellom 30–40 prosent grunnet regelbrudd og mulig hvitvasking gjennom en estisk filial. Aksjonærene i Danske Bank har tapt milliarder, mens kriminelle elementer kan ha sluppet unna med gevinst.

Det er på tide å heve bevissthetsnivået for aktørene og behandle brudd på hvitvaskingsreglene som en vesentlig risiko for virksomheter som er omfattet av reglene. Når ny hvitvaskingslov trer i kraft 15. oktober, vil muligheten for å sanksjonere brudd bli vesentlig utvidet.

Styre og ledelse vil kunne ilegges strenge personlige sanksjoner. Det har også vært mulig tidligere, men det kan stilles spørsmål ved om eksisterende regelverk har vært tilstrekkelig etterlevd av aktørene, og håndhevet av myndighetene.

I Norge har vi hatt regler som pålegger bankene å kjenne sine kunder fra 1993, da Norge gjennomførte EUs daværende lovgivning, endog før Norge ble en del av EØS. Siden den gang er regelverket vesentlig utvidet og skjerpet, og reglene omfatter i tillegg til bankene en rekke andre aktører, som verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, betalingsforetak, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, regnskapsførere, revisorer og advokater.

Brudd på hvitvaskingsregelverket har i lang tid vært straffbart, og foretakene har risikert bøter, til og med fengsel, for brudd på regelverket. Men så langt er ingen i Norge dømt for brudd på hvitvaskingsloven.

Kristine Frivold Rørholt
Kristine Frivold Rørholt

Vi har riktig nok sett noen strenge brev fra Finanstilsynet til ulike foretak, der manglende eller dårlig etterlevelse av hvitvaskingsloven påtales. I en håndfull straffesaker nevnes hvitvaskingsloven, eller brudd på loven er et tilleggsmoment for å begrunne straff. Men ingen foretak har måttet betale bøter, ingen leder har måttet gå, ingen styremedlemmer er stilt ansvarlig, og ingen avisforsider har omtalt norske foretaks manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Men reflekterer manglende sanksjoner egentlig virkeligheten – står det så bra til som statistikken gir inntrykk av?

Den internasjonale standardsetteren på området, FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering), uttalte i 2014; «Norway has some good measures to combat money laundering and terrorist financing, but significant weaknesses undermine overall effectiveness».

Om få uker vil hvitvaskingsloven fra 2018 tre i kraft. Loven erstatter loven fra 2009, og gjennomfører gjeldende EU-lovgivning – fjerde og til dels femte hvitvaskingsdirektiv. Og mer kommer – EU er allerede i gang med et sjette direktiv.

Foretak underlagt regelverket kan fortsatt straffes med bøter eller fengsel. Det samme gjelder styremedlemmer og daglig leder. I tillegg får tilsynsmyndighetene nye verktøy for håndhevelse.

Finanstilsynet kan gi personer i ledelsen «ledelseskarantene», det vil si at om et foretak har brutt regelverket og en person med ledelsesfunksjon dermed anses uegnet for dette, kan tilsynsmyndigheten forby vedkommende å ha slike ledelsesfunksjoner.

Det innføres også mulighet for Finanstilsynet til å ilegge overtredelsesgebyrer. Og når overtredelsesgebyr ilegges på foretaksnivå, kan i tillegg styremedlemmer eller daglig leder ilegges overtredelsesgebyr personlig.

Ett styremedlem eller én daglig leder i en bank kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 44 millioner kroner.

Dette gir grunn til å tro at etterlevelse av hvitvaskingsregelverk vil løftes høyere på agendaen på styremøter fremover. Trolig er det noen foretak som bør vurdere risikoen i virksomheten sin og revidere rutinene for etterlevelse av hvitvaskingsregelverk.

Så gjenstår det å se om de sanksjonsmulighetene som nå kommer vil tas i bruk eller om de vil fortsette å være tomme trusler fra lovgiver. Manglende sanksjonering for brudd på regelverket er ett av flere forhold som ligger bak uttalelsen fra FATF om svakheter ved Norges hvitvaskingsregler, og det er nok et ønske hos norske myndigheter om å endre inntrykket av at Norge ikke slår ned på manglende regeletterlevelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her ler FN av Donald Trump
Latteren fikk USAs president til å stoppe opp i talen.
00:59
Publisert: