Debatten om ineffektivitet i anti-hvitvaskingsregimet har pågått en stund. Mangler i dette arbeidet får også andre konsekvenser enn at banksystemet misbrukes av kriminelle.

Finansforetakene og andre rapporteringspliktige skal etter hvitvaskingsloven sende meldinger til Økokrim ved Enheten for finansiell etterretning, EFE, dersom det er mistanke om at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Det legges ned mye arbeid i å avdekke mistenkelige transaksjoner og det sendes mange meldinger, men Finanstilsynets sanksjonspraksis viser at det fremdeles er et godt stykke å gå.

Thomas Brandi
Thomas Brandi

Meldingene fra bankene er en viktig kilde for å fange opp profittmotivert kriminalitet, som hvitvasking og korrupsjon. Til tross for et stort antall meldinger hvert år er det få saker som anmeldes, etterforskes og som ender i rettssystemet. Manglende effektivitet i oppfølgingen av hvitvaskingsmeldinger er også et tema i en nylig gjennomført internutredning i Økokrim.

Få saker i rettssystemet innebærer at viktige bestemmelser i straffeloven, slik som regelen om foretaksstraff, ikke blir prøvet og mister sin preventive effekt.

Høyesterett peker på at hovedbegrunnelsen for foretaksstraff er å styrke straffebestemmelsenes preventive effekt ved at «ansvarspulverisering» unngås og selskapene får et incitament til å hindre at lovbrudd blir begått. Selv om virksomhetene er ansvarlig for å opptre innenfor lover og regler, skal man ikke undervurdere betydningen som straffesaker har for selskapers arbeid med regeletterlevelse og compliance.

For eksempel ser vi hvordan større, offentlig kjente korrupsjonssaker øker bevisstheten om temaene i styrerommene og hos ledelsen.

Få saker i rettssystemet om økonomisk kriminalitet fører også til svak rettsutvikling. Det oppstår tvil om rekkevidden til viktige bestemmelser om hvitvasking, korrupsjon og foretaksstraff.

Det oppstår tvil om rekkevidden til viktige bestemmelser om hvitvasking, korrupsjon og foretaksstraff

Vi ser ofte problemstillinger der rettskildene gir liten veiledning og spørsmålene overskygger svarene:

  • Hva skal til for å holdes ansvarlig for uaktsomt heleri der det avdekkes uregelmessigheter tilknyttet en kunde?
  • Hvor går grensene for passiv medvirkning til korrupsjon?
  • Hvilken betydning har forebyggende tiltak for ileggelsen av foretaksstraff?

Samlet sett får man et ineffektivt regelverk som ikke fungerer etter sitt formål – nemlig å virke avskrekkende og samtidig forutsigbart for næringslivet. Det er derfor et prekært behov for flere saker i straffesporet innenfor økonomisk kriminalitet. Økokrim-sjefen uttalte i fjor høst til Finansavisen: «Vi vil nok i større grad enn tidligere ta inn saker som kan være litt mindre som ikke vi ville tatt inn før, som er viktige markørsaker».

Det er dermed håp om en praksisomlegging.

Et effektivt anti-hvitvaskingsregime er imidlertid et viktig bidrag for å få opp saker i straffesporet. En annet type samspill mellom de rapporteringspliktige og myndighetene må på plass for å sikre dette. Et «næringslivsorientert» Økokrim er også viktig for å sikre en effektiv og forutsigbar praksis på viktige straffesaksområder.

Justis- og beredskapsdepartementets pågående utredning av reglene om korrupsjon og foretaksstraff vil i tillegg kunne gi sentrale bidrag på disse områdene fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.