I fjor var det totale inkassokravet mot nordmenn på 100 milliarder kroner. Det kan være fristende å betale på kreditt eller ta opp forbrukslån, og vi klarer ikke alltid betale tilbake. Selvsagt er det i samfunnets interesse at lån tilbakebetales. Inkassonæringen sikrer en effektiv inndrivelse. Problemet er at inkassoselskapene har tjent seg søkkrike på salærer og gebyrer gjennom automatiserte inndrivelsesprosesser.
Inkassoregelverket er heldigvis i endring. Allerede fra 1. oktober blir gebyrene for purringer, inkassovarsler og småkravssalærer halvert. Det er på høy tid.
En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet har også gått inn for endring av store deler av inkassobransjen i forslag til ny inkassolov.
Et av de viktigste forslagene til nye regler er plikten til å slå sammen krav. Plikten vil innebære at ubetalte månedsregninger fra for eksempel mobilabonnementet ditt blir samlet i én faktura. Som privatperson vil du få bedre oversikt over betalingsforpliktelsene dine, og totalt sett betale færre ekstrakostnader til inkassoselskapene i form av salærer og gebyrer.
Her kan politikerne likevel strekke seg lenger. Alle krav fra samme fordringshaver burde slås sammen. For eksempel burde strøm- og internettregninger fra samme leverandør også inndrives som ett krav, og dermed bare med ett sett ekstra kostnader.
Inkassoselskapene ville dermed ikke kunne sende ut flere fakturaer med ulike gebyrer og salærer for krav som stammer fra samme kreditor.
Forbrukerrådet og Finanstilsynet støtter en slik sammenslåing. Finans Norge og Virke inkasso er kritiske. Politikerne må velge løsningen som klart legger best til rette for skyldnere som ønsker å innfri forpliktelsene sine, og ikke ordningen som gir inkassoselskapene best betalt.
Hvis du ikke klarer å betale tilbake det du skylder, kan du søke om å åpne gjeldsforhandlinger. Gjeldsforhandlinger innebærer at du får i stand en avtale om nedbetaling med kreditor. I mellomtiden kan inndrivelsen av kravet settes på pause, slik at inkassoselskapene ikke kan sende deg purringer og påminnelser.
Forslaget til ny inkassolov legger opp til at inndrivelse kan stanses i inntil fire måneder mens gjeldsforhandlinger pågår. Det er bra. Som skyldner får du sjansen til å kartlegge, forhandle om, og også betale kravene dine før de blir uhåndterlige som følge av inkassokostnadene.
Problemet er at inkassoselskapenes stansingsplikt bare skal gjelde hvis du som skyldner ber om det selv. Det kan slå skjevt ut.
Ikke alle er klare over muligheten til å forhandle om hvordan nedbetaling skal skje. Særlig skyldnere i BankID-svindelsaker er avhengige av å få klarlagt betalingsansvaret før kravet vokser seg ut av proporsjoner. Her må lovgiver strekke seg lenger enn det som er foreslått. Stansingsplikten må inntre automatisk.
Fra 1. oktober skal inkassosatsene halveres. Det er en stor og viktig endring. Likevel er inkassoselskapenes inndrivelseskostnader lave nok til at satsene burde kuttes ytterligere.
Automatiserte prosesser gjør inndrivelsen svært kostnadseffektiv, og selv med en halvering av gebyrer og salærer kan inkassoselskapene drive med stor gevinst. Satsene bør derfor revurderes, hvis målet til syvende og sist skal være at utestående krav blir betalt.
Arbeidet med ny inkassolov- og forskrift er skritt i retning av en tidsriktig og mer rettferdig ordning. Samfunnet tjener på at skyldnere gis en reell og rettferdig mulighet til å gjøre opp for seg.
Vi står ved et veiskille der politikerne kan velge å sette stopper for inkassobransjen som millionbusiness. Da må hensynet til skyldnerne komme først.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.