Jeg er født under borgerkrigen i Afghanistan og har vokst opp med å bevitne de barbariske forbrytelsene mot menneskeheten begått under krigen.

Denne urettferdigheten har fått meg til å studere jus, i håp om at det vil komme en tid hvor afghanske krigsofres lidelser ville bli hørt foran rettferdige domstoler.

Under et studieopphold ved Universitet i Oxford møtte jeg presidenten i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), og dette håpet ble gitt liv igjen. Hun meddelte nyheten om at domstolen har mottatt anmodning å åpne en etterforskning rundt krigsforbrytelser begått i Afghanistan.

Pamir Ehsas, jusstudent og leder av Brighter Tomorrow.
Pamir Ehsas, jusstudent og leder av Brighter Tomorrow. (Foto: Elin Høyland)

Endelig ville de som har mistet sine nærmeste få rettferdighet, sa jeg til meg selv.

I tiden som fulgte, jobbet vi i Brighter Tomorrow – sammen med en ICC-advokat – iherdig med å samle sakene til familier som har mistet alt i denne krigen; mødre, fedre, sønner, døtre.

Å miste sine nærmeste er et utbredt fenomen i hverdagen til den alminnelige afghaner. Men på ingen måte demper dette lidelsen. I møte med slik enorm urettferdighet, er det bare en ting du kan gjøre; kjempe for rettighetene til de du har mistet.

Ofrene lengter etter at det internasjonale samfunnet skal høre deres lidelser; det ville ikke bringe deres elskede tilbake, men det ville forhåpentlig bringe en indre ro.

Listen med krigsforbrytere som ble fremmet for domstolen var IS, afghanske krigsherrer, Taliban, men også den USA-ledede vestlige koalisjonen.

Etterforskning av krigen i Afghanistan ville medføre det aller første tilfelle hvor en vestlig aktør kunne ha blitt straffet for krigsforbrytelser. Dette vakte en internasjonal kampanje mot å lukke saken i regi av USA og deres vestlige allierte, herunder oss.

Norske styrker har selv blitt anklaget for drap på sivile i Faryab-provinsen, og det virker påfallende at Utenriksdepartementet har gjort svært lite for denne rettssaken.

Denne rettssaken kunne være starten på slutten av en æraen med vestlig militære intervensjonspolitikk, som over flere hundre år har undertrykket og tatt livet til millioner av sivile i ressurssvake land, for å nevne noen: Afghanistan, Irak, Libya, Vietnam, Korea, Nicaragua, Panama, Cuba, Syria, Indonesia, Egypt, og opprettelsen av den ulovlige okkupasjonen i Gaza.

Til tross for at millioner av afghanske krigsofre fremmet saken sin, valgte domstolen likevel å ikke åpne en etterforskning – og i forlengelsen av dette en rettssak. Domstolens beslutning kom selv om det forelå tungtveiende rettslig forankring og bevis for at det forelå forbrytelser mot menneskeheten.

Denne hendelsen viser igjen hvordan rike nasjoners pragmatisk politikk trumfer over retten til de svake og mest utsatte. Internasjonal rett er et gode for de mektige og rike.

Internasjonal rett er et gode for de mektige og rike.

Å meddele denne nyheten har ikke vært lett for de pårørende og ofrene vi representerer, men må deres modige og langvarige kamp for rettferdighet lykkes til slutt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.