Barn født i 2020 vil verden over utsettes for syv ganger flere ekstreme hetebølger, tre ganger mer flom og avlingssvikt og to ganger mer tørke og skogbranner enn sine besteforeldre født i 1960, om ikke utslippene kuttes drastisk.

Jenny Sandvig
Jenny Sandvig
Hannah Cecilie Brænden
Hannah Cecilie Brænden

Det viser en ny rapport fra Redd Barna. Studien viser at om utslippene kuttes raskt og radikalt i tråd med FNs klimapanels beregninger for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, halveres risikoen for farlige hetebølger for barn. Risikoen for irreversible tippepunkter, som i ytterste konsekvens kan medføre en katastrofalt varmere verden, reduseres for hvert tonn fossilt brennstoff vi lar være å forbrenne.

Det er de aller yngste blant oss, ett-, to- og treåringer, som vil bære de tyngste konsekvensene av utslippsbeslutninger i dag.

  • For det første rammes barn hardere av manglende utslippskutt i dag fordi det påfører dem en drastisk kuttbyrde på bekostning av deres menneskerettigheter i fremtiden. Det er fordi dagens utslipp og tillatelser til fossilutvinning ugjenkallelig bruker opp det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet.

Dess lenger man venter med å kutte utslipp, jo vanskeligere blir det å nå nullutslipp, og barn vil derfor måtte leve med sterkere frihetsbegrensninger enn vi kan overskue i dag.

På denne bakgrunn kjente den tyske forfatningsdomstolen den tyske klimaloven grunnlovsstridig. Loven la opp til å forbruke mesteparten av Tysklands karbonbudsjett i løpet av dette tiåret, på bekostning av yngre og fremtidige generasjoners rettigheter i fremtiden. Domstolen konkluderte med at staten må beskytte mot slike fremtidige inngrep i dag, ved å spesifisere årlige kutt også etter 2030 og helt frem til utslippene skal gå i null.

  • For det andre vil klimaendringene bli fysisk farligere for barn om utslippene ikke kuttes nå.

Domstoler i Belgia, Nederland og Tyskland har ansett stater forpliktet til å kutte klimagassutslipp for å beskytte retten til liv og fysisk integritet for personer frem i tid.

Den føderale domstolen i Australia har på sin side oppstilt en plikt for staten til å beskytte australske barn mot den forverrede risiko for prematur død og personskade som en tillatelse til en ny kullgruve ville medføre. Gruven ville over sin driftsperiode gi opphav til 100 millioner tonn CO2-ekvivalenter – en femtedel av årlige eksportutslipp fra norsk olje og gass.

Selv om utslippet globalt sett var lite, var det nok til å utgjøre en «rimelig forutsigbar» risiko for katastrofale tippepunkter som kan gjøre deler av Australia ubeboelig.

Australske myndigheter har anket dommen og i mellomtiden gitt grønt lys til gruven med påstand om at et bortfall av australsk kull bare vil erstattes av andre land. Denne påstanden kjenner vi fra norsk offentlighet.

Det uavhengige danske klimarådet har derimot konkludert med at mindre dansk olje og gass vil redusere globale utslipp. Danmark har derfor vedtatt å stanse leting etter olje og gass. Det er også på linje med Det internasjonale energibyrået, som jo anser enhver ny utvinning av olje, gass og kull fra nye områder som uforenelig med å nå 1,5-gradersmålet.

Generasjonsuretten på klimafeltet er slående. Klimagassutslippene truer rettigheter for de minste og mest vergeløse blant oss over deres levetid, uten at de er i posisjon til å stemme eller beskytte seg mot den skade som voksne i dag påfører dem frem i tid.

Ifølge Den føderale domstolen i Australia er det tale om den største urett en generasjon noensinne har påført en annen. Behovet for uavhengig kontroll med staten på dette området er derfor stort.

Den tyske forfatningsdomstolen har pekt på at dagens politiske systemer, med valg hvert fjerde år, først og fremst ivaretar de kortsiktige interessene til personer med stemmerett i dag. Domstoler og uavhengige klimaråd kan motsetningsvis være bedre egnet til å ivareta barn og fremtidige generasjoners langsiktige interesse i et levelig miljø.

Norges institusjon for menneskerettigheter har derfor spilt inn til Stortinget at menneskerettighetene bedre vil ivaretas dersom det opprettes et uavhengig klimaråd etter mal fra blant annet Storbritannia, Danmark, og Frankrike, med et lovfestet mandat til å gi råd om utslippskutt og overvåke etterlevelsen av menneskerettslige klimaforpliktelser. Det vil sikre uavhengig kontroll av om staten gjør nok for å avverge farlige klimaendringer og motvirke skjevfordelte kuttbyrder på de minste blant oss, og alle de som kommer etter.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.