Det offentlige kan og bør berge sine leverandører

Varer og tjenester som for kort tid siden ble levert til det offentlige til avtalt tid, på avtalte vilkår og til avtalt pris, kan i dag og i tiden fremover umulig leveres uten at det gjøres nødvendige justeringer i leverandørenes forpliktelser. Nå er det viktig at offentlige oppdragsgivere forstår at de har handlingsrom til å gjøre tilpasninger som tar høyde for de negative virkningene av krisen vi står overfor – og de må være villige til å bruke dette handlingsrommet.

Det siste året har vi kunnet følge flere debatter om i hvilken grad myndighetene har et «handlingsrom» etter EØS-avtalen. Det må imidlertid ikke herske tvil om at norske myndigheter har et betydelig handlingsrom hva gjelder tiltak for å begrense skadevirkningene av koronautbruddet.

Statsstøttereglene legger i utgangspunktet strenge føringer for adgangen til å gi tilskudd og andre økonomiske fordeler til næringslivet. Under ekstraordinære omstendigheter gir imidlertid statsstøttereglene betydelig adgang til å tildele støtte som ellers ville vært ulovlig. Både Europakommisjonen og Eftas overvåkningsorgan (Esa) har gitt tydelige signaler om at de vil vurdere slike saker med nødvendig effektivitet og fleksibilitet for å demme opp for de negative konsekvensene av pandemien.

Heller ikke regelverket om offentlige anskaffelser er til hinder for å treffe balanserte og fornuftige tiltak i tiden fremover. Dette inkluderer adgangen til å endre inngåtte kontrakter.

Vi har de siste dagene fått flere henvendelser fra leverandører som tyder på at en del offentlige oppdragsgivere enten ikke forstår, eller ikke ønsker å benytte, det handlingsrommet de har etter anskaffelsesreglene til å gjøre nødvendige justeringer i inngåtte kontrakter. En slik holdning, som i ytterste konsekvens motarbeider de skadereduserende tiltakene statlige myndigheter har iverksatt, må ikke få lov til å feste seg.

Samtidig mottar vi henvendelser fra oppdragsgivere som genuint ønsker å benytte seg av handlingsrommet anskaffelsesregelverket gir, men som er usikre på rekkevidden av dette.

Det offentlige er den viktigste kunden til næringslivet. Anskaffelsesregelverket har til formål å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Gjennom anbudsprosesser der bedriftene konkurrerer hardt om oppdragsgivernes gunst, bidrar innkjøpene også til et konkurransedyktig næringsliv. Kontraktene som inngås, er som oftest gjennomarbeidede og balanserte. Under alminnelige omstendigheter er det viktig og riktig at den opprinnelige kontrakten opprettholdes uendret i kontraktens løp.

For eksempel kan oppdragsgivere ha rett og plikt til å kreve vederlagsjustering ved forsinket leveranse. Men nå er det ikke alminnelige omstendigheter.

Skadevirkningene av koronapandemien og smitteverntiltakene som settes inn, er ekstraordinære og har for mange leverandører forrykket den opprinnelige kontraktsbalansen på en måte som ingen kunne forutse. I mange tilfeller vil offentlige oppdragsgivere etter vårt syn nå ha plikt til å imøtekomme anmodninger om å foreta nødvendige justeringer i leverandørenes forpliktelser. I enda flere tilfeller vil de samme oppdragsgivere ha adgang til å akseptere justeringer av kontrakten. Vi står foran samfunnsmessige utfordringer som ingen ennå ser rekkevidden av. Det eneste som er sikkert, er at alle må bidra for å redusere skadevirkningene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.