Regjeringens momstiltak hjelper ikke – gir merarbeid og merkostnader

I den nye krisepakken foreslår regjeringen å redusere satsen for merverdiavgift (mva.) fra 12 til åtte prosent fra 1. januar, men mye tyder på at dette ikke vil fungere som et hjelpetiltak. En reduksjon i satsen vil innebære at virksomheter innenfor for eksempel reiselivet vil få en avgiftsfordel tilsvarende differansen mellom 12 og åtte prosent. Tanken med tiltaket er å bedre likviditeten til næringslivet.

Etter å ha diskutert oppfølgingen av forslaget er det tydelig at vi er flere, inkludert Skatteetaten og flere norske virksomheter, som stiller spørsmål ved om dette egentlig vil fungere som et hjelpetiltak.

For det første er det knyttet usikkerhet til om leverandørene selv får beholde differansen mellom 12 og åtte prosent merverdiavgift.

For det andre vil tiltaket innebære kostbare oppdateringer av ERP-systemene for en begrenset tidsperiode.

Forslaget vil også, slik det foreligger nå, innebære at økonomiavdelingen må vurdere hver enkelt faktura fra det siste halvåret for å vurdere om fradraget er i behold, eller om det må justeres etter nye satser. Det kan da ikke være meningen at næringslivet skal bruke ressurser på denne typen aktivitet nå?

Tiltaket gjelder for bransjer hvor forskuddsfakturering er vanlig. Avgiftssatsen bestemmes av når en reise gjennomføres, og historisk har endringer i sats vært tilnærmet umulig å innkreve fra kundene.

Den midlertidige satsøkningen vil derfor medføre merkostnader for næringslivet.

En reduksjon i merverdiavgiften vil ikke øke dagens etterspørselen etter reiser, hotell, kinobesøk og lignende. Det er overraskende at politikere synes å tro noe sånt. Det er jo ikke på grunn av prisen jeg og andre ikke reiser, bor på hotell eller går på kino nå.

Etter mitt syn burde bransjen fortsette å fakturere med 12 prosent, men kun innberette med åtte prosent, dersom regjeringens forslag skulle vært et reelt tiltak. På vegne av næringslivet oppfordrer jeg politikerne til å gi noen klare føringer om forståelsen av forslaget.

Regjeringens tiltak
gir force majeure

Hermon Melles og John S. Gulbrandsen, Bing Hodneland advokatselskap

Regjeringen har iverksatt en rekke nødvendige krisetiltak for å hindre spredning av Koronaviruset. Flere av disse tiltakene må anses som force majeure og innebærer omfattende økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv.

Force majeure er en ekstraordinær hendelse eller særlig omstendighet utenfor menneskelig kontroll, som kan frita en kontraktspart for ansvar for mislighold. Det kan være krig, flom, opprør, naturkatastrofer mv. En epidemi er ikke nødvendigvis i seg selv en slik omstendighet. Men spredningen, omfanget og ikke minst tiltakene for å hindre spredningen av viruset går utenfor alt man kjenner til i moderne tid.

Regjeringens tiltak og pålegg vil derfor for enkelte virksomheter utgjøre en ekstraordinær begivenhet, som kan frita for ansvar. Dette betyr at vi, står overfor enda mer turbulente økonomiske tider, ut over de markedskonsekvenser frykten for viruset allerede har medført.

Force majeure innebærer i praksis at en kontraktsforpliktelse suspenderes eller bortfaller.

Overført til dagens situasjon innebærer en rekke av regjeringens tiltak, herunder stenging og forbud av ulike arrangementer og tilbud, at det foreligger force majeure. For dem som rammes, vil dette ha store faktiske og økonomiske konsekvenser, med mulige katastrofale følger.

Per i dag er følgende rammet:

  • Kulturarrangementer, treningssentre, svømmehaller, badeland, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs
  • alle virksomheter i serveringsbransjen, med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst én meters avstand
  • frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering og lignende.

På sikt vil denne listen utvides. Etter hvert vil også leverandører innenfor alle deler av næringslivet som ikke klarer å levere i tide, tjenesteleverandører som ikke har kapasitet eller arbeidskraft til å oppfylle forpliktelser eller entreprise- og tilvirkningsavtaler som ikke lar seg fullføre til avtalt tid, kunne påberope seg force majeure.

En forutsetning er imidlertid at de kan påvise at vilkårene for force majeure er oppfylt, selv om det ikke foreligger tiltak eller forbud fra regjeringen som begrenser virksomhetene direkte.

Presisering fra SAS

John Eckhoff, pressesjef i SAS

Eivind Roald, tidligere konserndirektør i SAS, har i DN 19. mars innlegget «Gi dem ikke penger – lag et nytt, nordisk flykonsern». Det er viktig å understreke at Eivind Roald på ingen måte representerer SAS. Innlegget gjenspeiler heller ikke SAS’ syn på hvordan selskapsstrukturene bør være i nordisk luftfart.

Å diskutere slike store strukturendringer i dag får stå for Roalds egen regning, men vi mener det er en avsporing i den pressede situasjonen både luftfarten og våre land står i.

Vi respekterer våre statlige myndigheters krevende håndtering av utfordringene, samtidig som vi har forventninger om likeverdig håndsrekning til en bransje som nå ligger nede, men som ivaretar en samfunnskritisk infrastruktur her oppe i nord.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.