Lovforslaget skal blant annet sikre menneskerettigheter og gode arbeidsforhold i globale leverandørkjeder, men bommer på et av de viktigste områdene når FNs Barnekonvensjon er utelatt.

Formålet med loven, den såkalte åpenhetsloven, er blant annet å ivareta menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i globale leverandørkjeder. For at dette formålet fullt og helt skal kunne ivaretas, mener vi at det er viktig at FNs Barnekonvensjon blir en del av loven.

Elisabeth Andvig
Elisabeth Andvig

Barn er spesielt sårbare, og ethvert brudd på deres rettigheter kan ha livslange og irreversible konsekvenser for dem. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) dekker samtlige menneskerettigheter og legger også vekt på at særskilte grupper, sånn som barn, trenger særlig fokus. Handlinger som ikke er skadelige eller krenkende overfor voksne, kan være skadelige for barn.

En tredjedel av verdens befolkning er barn, og i noen fattigere land utgjør barn nær halvparten av befolkningen. Barndommen er en spesiell og svært avgjørende periode for resten av livet, og det er derfor viktig at barns rettigheter respekteres.

Kiran Aziz
Kiran Aziz (Foto: Privat)

Koronapandemien har svekket barns rettigheter på flere måter og mye av fremgangen som er oppnådd i de siste årene i form av fattigdomsbekjempelse, tilgang på utdannelse, helsetjenester og vaksiner, bedre arbeidsvilkår for foreldre og bekjempelse av barnearbeid, blant annet, trues nå med å reverseres. Nærmere 72 millioner barn risikerer å miste skolegang, siden digital læring ikke er tilgjengelig for alle, utrulling av vaksineprogrammer i flere land er truet, og mange barn opplever økonomisk usikkerhet, økt spenning og trusler om vold i hjemmet.

Samtidig retter næringslivet seg stadig mer mot barn, og utvikler stadig nye produkter og tjenester for den unge delen av befolkningen. Blant annet markedsføring kan ha stor negativ påvirkning på barns rettigheter.

Bedriftenes kartlegginger bør dokumenteres og tilgjengeliggjøres for å sikre gjennomsiktighet

Mange bedrifter forstår ikke i hvor stor grad deres virksomhet påvirker barna. Vi mener at det er helt avgjørende at bedriftene kartlegger sin faktiske og potensielle innvirkning på barns rettigheter.

Bedriftenes kartlegginger bør dokumenteres og tilgjengeliggjøres for å sikre gjennomsiktighet.

Barn er svært utsatt når det gjelder reklame og promotering av produkter og tjenester. Markedsføring og reklame for usunn mat og drikkevarer – høyt fett, sukker eller saltinnhold – rettet mot barn har ført til økt forekomst av fedme hos barn, med potensielt alvorlige konsekvenser og sykdom i voksen alder. Bruk av tegneserier og attraktiv design påvirker også barns smaksoppfatning og kjøpepreferanse.

Aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning er annen problemstilling som trenger økt oppmerksomhet

I utgangspunktet er det svært positivt at dette lovforslaget nå foreligger og at Norge er villig til å ta et steg i retning av en lov som forplikter næringslivet til å gjøre rede for sin påvirkning på menneskerettighetene. Dette er også på linje med det vi ser i andre land i Europa, og det er forventet at EU vil legge frem krav om aktsomhetsvurderinger på både menneskerettigheter og miljø, i nær fremtid.

Det er likevel viktig å styrke barns rettigheter ved å sette tydelige forventninger til norske bedrifter.

Gjennom FNs barnekomité er det påpekt at staten har et spesielt ansvar for å sikre at selskapene ikke bryter med barns rettigheter med krav til gjennomføring av risiko- og aktsomhets­vurderinger. Dette ansvaret må Stortinget ta på høyeste alvor, og sørge for at loven også tar vare på den mest sårbare gruppen, barna våre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.