DN har vist hvordan inndragning i svært liten grad gjøres i saker om alvorlig organisert kriminalitet. Samtidig er det her behovet for inndragning er størst. DNs avsløringer av de svake inndragningsresultatene gir stor grunn til bekymring. De viser etter vår mening at det eksisterende inndragningsregimet i dag ikke fungerer etter intensjonen – det er ikke et hardtslående rettspolitisk virkemiddel for å forebygge grov kriminalitet.

Inger A.E. Coll
Inger A.E. Coll

I en rettsstat kan det ikke aksepteres at kriminalitet lønner seg, og at alvorlig skade på den legale økonomien tillates. Loven skal være lik for alle, og da kan ikke kriminalitet som begås av ressurssvake møtes med sterke reaksjoner og fordømmelse, mens ressurssterke lovbrytere slipper unna. To mer utilitaristiske, men viktige argumenter: Når vinning fra lovbrudd ikke inndras, går staten glipp av store summer til fellesskapet. Og fengselsstraff virker ikke særlig preventivt, dersom straffedømte fritt kan nyte godt av utbyttet når fengselsstraffen er sonet.

Hvorfor evner ikke myndighetene å tøyle den svarte økonomien?

Jon Petter Rui
Jon Petter Rui

Som alltid er det tale om et sammensatt, komplekst årsaksbilde. Det er imidlertid én faktor som skiller seg ut: Det er for vanskelig for politiet å inndra vinning i saker om alvorlig organisert økonomisk kriminalitet.

Hvorfor er det så vanskelig?

Hovedgrunnen er at disse kriminelle har vilje og stor evne til planlegging. Disse bakmennene sørger for at politiet ikke finner bevis som kan koble dem til kriminalitet. I tillegg er de meget dyktige til å skjule utbyttet sitt gjennom hvitvasking. Stikkord er bruk av front- og skallselskaper, stråmenn, grenseoverskridende, raske og nøye planlagte transaksjoner, skatteparadiser og ulike former for investeringstjenester. Når vinning fra grov kriminalitet til slutt introduseres i den norske økonomien, for eksempel gjennom investering i eiendom registrert på stråmenn, er det tilnærmet umulig for politiet med dagens rettslige virkemidler å bevise at verdiene er utbytte av kriminalitet, og dermed også umulig å inndra.

Hva bør gjøres for å styrke muligheten til inndragning her?

Etter vår oppfatning bør Stortinget vedta en lov om sivilrettslig inndragning som kan supplere politiets inndragningsregelverk. Verktøyet er anbefalt av Verdensbanken, FN og Europarådet og finnes allerede i flere land det er naturlig å sammenligne seg med.

Forslaget om sivilrettslig inndragning innebærer i korte trekk at nettoverdien av ting som er direkte utbytte av straffbare handlinger skal kunne fratas den som sitter med det, etter at en domstol har vurdert saken. Hvis retten mener at det er mer enn 50 prosent sannsynlig at tingen er utbytte av en straffbar handling, skal verdien inndras til fordel for statskassen. Det er ikke noe vilkår om at noen er dømt for den straffbare handlingen som utbyttet kommer fra. Det er en ren sivil prosess.wikivigg

Hensynet bak reglene er at ingen har noen beskyttelsesverdig interesse i å sitte med utbytte fra straffbare handlinger, og at det er statens oppgave å sørge for å «nullstille» kriminaliteten.

Flere europeiske land introduserer nå dette verktøyet i kampen mot kriminaliteten

Sivilrettslig inndragning har dermed mange fordeler opp mot dagens inndragningsregler. Myndighetene får vesentlig bedre tilgang til informasjon i etterforskningsfasen. Videre er det enklere å ta beslag i formuesgoder som senere vil bli inndratt, tidlig i prosessen. Sivilrettslig inndragning retter seg altså mot et formuesgode – eiendom, båt, verdipapirer – og ikke mot en person. Det er også et lavere beviskrav enn det som i dag kreves for inndragning.

Tanken er at sivilrettslig inndragning skal initieres av en egen, tverrfaglig enhet, utenfor politiet.

Denne lovgivningen har vist seg som et meget effektivt redskap mot alvorlig organisert kriminalitet i land som Irland og Storbritannia. Flere europeiske land introduserer nå dette verktøyet i kampen mot kriminaliteten.

Verktøyet er inngripende, men så lenge regelsettet utformes riktig er det ikke i strid med Grunnloven eller menneskerettighetene. Så inngripende lovgivning anses nødvendig og proporsjonal, fordi den har som formål å beskytte samfunnet mot den alvorlig skade som grov organisert kriminalitet representerer.

Justisdepartementet behandler nå forslag om endringer i inndragningslovgivningen, basert på Straffelovrådets utredning. Dette forslaget har møtt kritikk fra tunge høringsinstanser innen politi og påtalemyndighet samt akademia.

Det kan se ut som om departementet vil selge inn dette forslaget som «sivilrettslig inndragning», men etter vår oppfatning er disse to forlagene helt ulike, og Straffelovrådets forslag vil ikke kunne gi de samme fordelene som sivilrettslig inndragning.

Tiden er nå kommet til å gi myndighetene et nytt, kraftfullt og proporsjonalt redskap mot alvorlig og organisert økonomisk kriminalitet. Lovforslag om sivilrettslig inndragning har ligget hos Justisdepartementet siden 2016, og regjeringen bør nå komme en enstemmig Justiskomité i møte og legge dette frem for Stortinget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.