Utvalget som gransket trygdesaken, konkluderte med at feilpraktisering av EØS-reglene skyldes at «EØS-rettens betyd­ning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte». Det er en uholdbar situasjon for rettsstaten, og vitner om generell mangel på kunnskap om EØS-rett hos politikere og jurister, hvor karakteristikker som «usynlig maktoverføring til Brussel», «nasjonalt handlingsrom» og 'utilgjengelig jus fra domstoler i Luxembourg' ofte dominerer.

Debatten må løftes for å unngå flere feilskjær.

Det stemmer ikke at lovgivning fra EU ukritisk overtas uten norsk politisk innflytelse. Realiteten er at norske myndigheter deltar aktivt i det politiske arbeidet i EU på områder som er viktige for Norge – som energi, miljø, finans, velferd og teknologi – blant annet gjennom arbeidsgrupper i Efta, som er den politiske forgreningen i EØS-samarbeidet. Det gir oss mulighet til å påvirke lovgivning før den vedtas.

Bare fordi Norge ikke har stemmerett ved EUs bord, betyr ikke det at gode argumenter ikke får gehør. Godt politisk håndverk, og bruk av EØS-institusjonene, gir påvirkningskraft.

Elisabeth Lian Haugsdal
Elisabeth Lian Haugsdal

Når reglene er vedtatt i EU, vurderes de grundig av Norge (og Efta-landene Island og Liechtenstein) før de innlemmes i EØS-avtalen og implementeres i norsk rett.

Ett eksempel er debatten vi hadde om Norges deltagelse i EUs finanstilsyn, som ble opprettet etter finanskrisen. Saken ble debattert i Stortinget med krav om tre fjerdedels flertall før innlemmelse i EØS-avtalen. I noen tilfeller får Norge også gjennomslag for tilpasninger til EU-regler som ivaretar nasjonale behov. Men om EU mener en ønsket tilpasning ikke kan forenes med EU-retten, går EU seirende ut av debatten.

Det er imidlertid konsekvensen av at vi gjennom EØS-avtalen har valgt å delta i et felles indre marked, med like spilleregler.

«Nasjonalt handlingsrom» er et tilslørende begrep som ofte brukes for å politisere og tåkelegge EØS-spørsmål, og gi inntrykk av at Norge enkelt kan velge bort EØS-rettslige forpliktelser hvis politikerne ønsker det.

Det er misvisende.

Nye regler må gjennomføres lojalt, og tiltak som hindrer fri bevegelighet, er i utgangspunktet forbudt – med mindre de kan forsvares i medhold av EØS-retten selv.

Norske myndigheter har – på samme måte som myndigheter i EU-land – en mulighet innenfor EØS-retten til å treffe politiske valg. Dette gjelder dels ved implementering av EØS-regelverk (for eksempel valg av gjennomføringsmetode for direktiver) og i noen tilfeller dersom staten iverksetter tiltak som ellers kan komme i konflikt med retten til fri bevegelse, for eksempel tiltak for å beskytte folkehelsen.

Om det foreligger et handlingsrom etter EØS-retten selv, og hvor langt det rekker, må vurderes konkret. Debatten må begynne med hva EØS-retten krever, ikke basert på en antagelse om at staten kan fravike den.

Domstolene har et selvstendig ansvar for at EØS-retten får gjennomslag og at private kan håndheve rettighetene de har etter EØS-avtalen.

Hvilke krav EØS-retten stiller og rammene for statens handlingsrom, må avgjøres på basis av EØS-kilder og praksis fra EU- og Efta-domstolen. Dette krever bedre kunnskap om EØS-retten og en vilje til å utøve reell domstolskontroll, slik at EØS-retten følges opp lojalt.

Det er viktig for tilliten til rettssystemet at domstolene ikke opprettholder handlingsrom som ikke eksisterer.

Vi trenger økt kunnskap om EØS-retten. Argumenter som at EØS-retten er lite tilgjengelig og komplisert, med kjernen begravd i lange og språklig krevende dommer fra EU- og Efta-domstolen, er ikke holdbare. Selv om det tidvis er riktig, er det ikke noe EØS-retten er alene om. Internasjonalisering fører til at rettskildebildet blir komplekst.

Menneskerettigheter er også et komplisert rettsområde med internasjonal forankring. Det er imidlertid få som mener at manglende kunnskap om disse reglene kan forsvares.

Professor Asbjørn Strandbakken etterlyser i en særmerknad til utvalgets rapport en debatt om hva jurister skal kunne. Det er en god start. Det bør være en debatt hvor også forvaltningen, domstolene, advokater og næringslivet deltar, slik at vi kan sørge for økt kompetanse i alle ledd.

Hvis vi fortsetter å ha EØS-retten i blindsonen, blir det fort nye skandaler.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.