Norge har regler for familiegjenforening. En utlending kan, på gitte vilkår, få opphold i Norge på slikt grunnlag. Det er blant annet et økonomisk vilkår om at «referansepersonen» i Norge kan underholde søkeren. Av utlendingsforskriften paragraf 10–9 følger at referansepersonen må ha en årlig inntekt på minst 260.744 kroner. Det økonomiske vilkåret for gjenforening er da oppfylt.

Vanligvis skulle en tro at det er referansepersonens sak og ingen andres. Det er imidlertid ikke alltid referansepersonen som tar regningen for den som kommer til landet; og har vedkommende mye gjeld kan det tvert imot være et økonomisk incentiv.

Reglene stiller i dag ikke krav om at referansepersonen må være gjeldfri. En person kan skylde penger til offentlige og private aktører, som barnebidrag, skatt og forbrukslån, uten hinder for adgangen til å få familiegjenforening.

Det følger av dekningsloven paragraf 2–7 at en skyldner skal ha tilstrekkelig med midler igjen etter lønnstrekk til det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Dette er typisk boutgifter og en standardisert livsoppholdssats etter livsoppholdsforskriften til mat, klær og annet på 8658 kroner per måned (7330 kroner for gifte).

Det hender at utenlandske borgere med forgjeldede norske ektefeller søker familiegjenforening. Dette kan bli et problem for kreditorene der hvor referansepersonen må forsørge en familiegjenforent som kommer til Norge uten arbeid, språkkunnskaper, formell kompetanse og med liten mulighet til å få seg jobb.

Skyldneren kan da ved lønnstrekk eller gjeldsordning kreve en høyere avsetning til livsopphold, ettersom ektefelle uten inntekt må forsørges. Tidligere avsetning på 8658 kroner stiger til 14.660 kroner (7330 x 2) per måned. Skyldneren kan også påberope seg behov for større bolig, med dertil økt husleie.

Dette medfører at skyldneren beholder en høyere andel av sin lønn selv, på bekostning av kreditorene som får tilsvarende mindre dekning. Har skyldner en nettolønn på 22.000 kroner og husleie på 8000 kroner per måned, vil kreditorer med utleggstrekk motta 5342 kroner per måned til dekning av krav før gjenforeningen. Med avsetning for underhold til ektefelle blir dette beløpet redusert til null.

I realiteten tar kreditorene kostnadene med familiegjenforeningen ved ikke å få dekning.

At det ikke er en grense for usikret gjeld for å kunne få familiegjenforening synes lite gjennomtenkt. Få praktiske hensyn taler mot en slik løsning. Gjeldssituasjonen kan lett dokumenteres ved fremleggelse av skattemelding og ved oppslag i det nye gjeldsregisteret.

Ordningen fremstår som et økonomisk incentiv for personer med gjeld, da en vil få betydelig mer midler avsatt til underhold ved lønnstrekk. Det er skyldner som disponerer midlene. Barnebidrag og skatt er eksempler på prioriterte krav som ofte vil gå foran andre kreditorer ved utleggstrekk, men som her vil måtte vike.

Er det rimelig at en skyldner skal kunne forsørge en ny ektefelle fremfor eget barn med bidragskrav?

Er gjelden til det offentlige, er det samfunnet ved skattebetalerne som tar regningen ved ikke å få dekning. For referansepersonen er situasjonen som før, om økte disponible midler går til ektefellen. Om skyldner velger å nedprioritere ektefellen og beholde midlene til seg selv blir økonomien i realiteten forbedret.

Omfanget av disse problemene er det vanskelig å si noe om. Men i min hjemkommune, mellomstor norsk by, har vi i alle fall sett flere tilfeller av dette. På landsbasis kan det dermed være et visst omfang.

I verstingtilfellene, som jeg ikke skal forsøke å tallfeste utover å si at de finnes, ser en at noen skyldnere har unnlatt å betjene gjeld i en årrekke og konsekvent unndrar seg kreditorforfølging.

Det finnes eksempler på personer som drar nytte av familiegjenforening ikke bare på den måte som gjennomgått ovenfor, men som også benytter ektefellens navn til nye virksomheter, pådra ny gjeld og annet. Det er mulig fordi ektefellen ikke er beheftet med betalingsanmerkninger, konkurskarantene eller lignende. Ektefellen vil ofte være uvitende og kan være forledet til å signere på dokumenter vedkommende ikke forstår.

Ektefeller kan for øvrig befinne seg i et avhengighetsforhold, da skyldner er årsaken til at de kan oppholde seg i Norge. Ekstremtilfellene kan i verste fall sies å nærme seg utilsiktet statssubsidiert menneskehandel.

Det økonomiske vilkåret for å få familiegjenforening er altså begrenset til et krav om årsinntekt på 260.744 kroner.

En kan spørre seg i hvilken grad det er fornuftig med familiegjenforening i gjeldstilfeller, og om det er rimelig å velte kostnaden for familiegjenforening over på kreditorene.

Reglene om familiegjenforening bør suppleres med et tak for usikret gjeld.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Det finnes bare gründere og kvinnelige gründere
Språkviter fastslår at en type gründer ikke eksisterer i norske aviser
01:36
Publisert: