Anine Kierulfs forsvar for straffeloven § 185, «rasismeparagrafen», i DN 21. september er lite overbevisende.

Hun aksepterer åpenbart ikke at «hat» er et subjektivt begrep, liksom «forhånelse og «ringeakt», som også figurerer sentralt i § 185. Ingen kan presist avgrense slike begreper – heller ikke dommere.

Kierulf skriver: «Kun kvalifisert hatefulle og dehumaniserende ytringer rammes.» Slike formuleringer bringer oss overhodet ikke nærmere en begrepsavklaring.

«Det er riktig at § 185 har vært brukt noe mer de senere år», vedgår hun. Realiteten er at bestemmelsen har vært brukt langt mer de senere år. Det er falt mange dommer etter paragrafen de siste fem årene.

Hun unnlater å nevne den åpenbart primære årsaken til hyppigere bruk av § 185: FNs rasediskrimineringskomités skarpe kritikk i 2005 av Høyesterett etter «Sjølie-saken» i 2002. Domstolene ble dermed nødt til å forholde seg på en ny måte til § 185 som både høyesteretts- og lagdommere har uttalt er upresist utformet.

Kierulf minner om at § 185 skal verne samfunnet mot «hat». At hat – én av mange menneskelige følelser – lett forårsaker skade, er et rent postulat. Jeg har aldri sett noen overbevisende begrunnelse for denne påstanden om årsakssammenheng.

Hun taler varmt for likebehandling. Forunderlig nok synes hun ikke å se at en paragraf som gir kun utvalgte minoritetsgrupper et særskilt rettsvern, er diskriminerende.

Ved bruk av § 185 – den eneste straffebestemmelsen som rammer rene meningsytringer – utøver staten meningskontroll. Dette hører ikke hjemme i et liberalt demokrati. Derfor bør § 185 oppheves.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.