Russlands invasjon av Ukraina har rystet en hel verden. EU har med rette reagert med historisk strenge sanksjoner, blant annet tiltak for å fryse eiendom og økonomiske verdier – «asset freeze» – tilhørende navngitte russiske personer og deres selskaper. Storbritannia har vedtatt egne sanksjonslister.

Norge har tradisjon for å slutte opp om EUs tiltak, og en forskrift som gjennomfører de sanksjonene EU nylig har vedtatt, skal være under utarbeidelse.

Henrik Jorem
Henrik Jorem

Nå er det ikke helt klart hvilke eiendomsinteresser i Norge som vil være berørt av de siste frys-tiltakene fra EU, om det finnes noen i det hele tatt. Noen av de mest høylytte, listeførte personene har lovet å slåss mot sanksjonene med alle midler, og vi får anta det også gjelder for dem som måtte ha eierinteresser her til lands.

I norsk rett er det primært Grunnloven som verner privat eiendomsrett. Paragraf 105, som gir rett til full erstatning ved ekspropriasjon, er neppe relevant all den tid frys-tiltakene ikke innebærer noen overføring av eiendomsretten, bare et midlertidig forbud mot å utøve faktisk og rettslig rådighet.

Eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) kan derimot tenkes å gi beskyttelse mot EUs sanksjoner, slik DN skrev på lørdag. Enhver har rett til å benytte sin eiendom i fred, slår konvensjonens første tilleggsprotokoll fast (artikkel 1).

EMK- og EU-retten er to separate rettssystemer, men forholdet mellom dem er naturligvis av stor betydning.

I saken Bosphorus Airlines mot Irland fra 2005 slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg fast at det gjelder en antagelse om at EU-vedtak som medlemsstatene er bundet av, er i samsvar med disse statenes forpliktelser etter menneskerettskonvensjonen. EMD legger med andre ord til grunn at EU-retten som system ivaretar menneskerettighetene på en tilfredsstillende måte, både materielt og prosessuelt. Bare der domstolen i det enkelte tilfellet anser at rettighetsvernet er klart utilstrekkelig («manifestly deficient») vil den føle seg kallet til å prøve forholdet til EMK.

Det er en sikkerhetsventil som i praksis legger opp til en nokså summarisk realitetsbehandling.

Begrunnelsen for den såkalte Bosphorus-doktrinen er at det å holde det enkelte medlemsland ansvarlig for vedtak som er truffet av EU som sådan, ville undergrave det internasjonale samarbeidet som EU står for. Og siden EU ikke har tiltrådt menneskerettskonvensjonen, er det ikke mulig for EMD å prøve EU-vedtak direkte.

I internasjonalt samarbeid utenfor EU er det et åpent spørsmål i hvilken utstrekning Bosphorus-doktrinen gjelder. EMD fikk i fjor spørsmålet om EØS-samarbeidet ivaretar grunnleggende rettigheter på en adekvat måte etter en klagesak fra Norsk Transportarbeiderforbund, men lot det utstå.

Uansett gjennomføres ikke EUs sanksjonsvedtak i norsk rett som en del av EØS-avtalen, men etter politiske overveielser fra norske myndigheter.

Siden Norge ikke kan påberope presumsjonen om at EU-vedtak er forenlig med menneskerettighetene, har norske myndigheter et selvstendig folkerettslig ansvar etter EMK for å sikre at sanksjonene som gjennomføres er godt nok begrunnet, selv om våre sanksjoner er helt identiske med EUs.

Dette er sånn sett en påminnelse om Norges paradoksale relasjon til EU.

Vi kan dessuten havne i den underlige situasjonen at det eneste stedet hvor EU-sanksjonene vil kunne undergis en realitetsprøving opp mot eiendomsvernet er i norske domstoler. Det vil blant annet innebære at norske dommere må ta konkret stilling til om tiltak som fryser eiendom og økonomiske verdier i Norge er proporsjonale i forhold til de offentlige interessene de er ment å ivareta.

Nå er det vanskelig å tenke seg en sterkere offentlig interesse enn å stoppe den ødeleggende krigen i Ukraina. Å få slutt på krigstilstanden og bruddene på menneskerettighetene som finner sted, er maktpåliggende for hele det internasjonale samfunnet.

Men i en enkeltsak vil spørsmålene ubønnhørlig melde seg:

  • Er frys-tiltaket overfor denne personen eller dette selskapet overhodet egnet til å stanse Russlands krigshandlinger?
  • Kunne et mindre inngripende tiltak vært like effektivt?
  • Er det forholdsmessig å fryse alle eiendeler tilhørende den aktuelle personen i det konkrete tilfellet?

Dette er vurderinger som EU formodentlig har foretatt, men som norske myndigheter bør være forberedt på å svare for.

Den konkrete vurderingen av om et tiltak som fryser privat eiendom er i samsvar med EMK, beror på en helhetsvurdering av de relevante faktiske og rettslige forhold i saken.

Myndighetene vil hevde at de må stå ganske fritt til å gjennomføre restriktive tiltak som en del av den unisone fordømmelsen av Russlands angrepskrig. I EMDs praksis er det imidlertid en klar tendens til at denne skjønnsmarginen forutsetter at myndighetene selv har vurdert forholdet til konvensjonsvernet på en synlig måte i samsvar med etablerte vurderingskriterier.

Strasbourg-domstolen har også i senere år lagt økende vekt på om nasjonale myndigheter har gitt partene mulighet til å komme til orde og innsyn i begrunnelsen for tiltakene, når den tar stilling til om et eiendomsinngrep er forholdsmessig.

Dette er direktiver fra EMD til lovgiver, forvaltning og domstoler, som også Norge er bundet av.

Vil norske sanksjoner mot russiske eierinteresser støte an mot vernet av privat eiendomsrett?

Det er fremdeles usikkert hvor praktisk denne problemstillingen er. Og under de rådende omstendighetene spørs det om det finnes advokater som eventuelt vil påta seg å representere de listeførte personene og deres selskaper i norske rettssaler. Men selv i den kritiske situasjonen vi befinner oss i, gjelder det altså noen grenser for hvordan myndighetene kan gå frem for å innskrenke privat eiendomsrett.

… norske dommere må ta konkret stilling til om tiltak som fryser eiendom og økonomiske verdier i Norge er proporsjonale

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.