Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å utvide ordningen for gunstig opsjonsbeskatning for ansatte i oppstartsselskaper. Endringene innebærer at noen flere ansatte vil kunne betale skatt av opsjonsgevinster først når aksjene selges – ikke når aksjene kjøpes, dvs. «rett skatt til rett tid».

Med de varslede endringene vil også ansatte som begynte før 1.1.2018 omfattes, og ordningen utvides til å gjelde selskaper med inntil 25 ansatte – opp fra 12. Grensen for selskapets driftsinntekter og balansesum økes fra dagens 16 millioner kroner til 25 millioner. I våre øyne er dette er et skritt i riktig retning, men bare et museskritt.

Det er synd at regjeringen fortsatt ikke er villig til å gi rett skatt til rett tid til alle unoterte selskaper. Erfaringen viser at opsjonsordninger kan være svært aktuelt for selskaper som allerede har fått en betydelig verdi, og der kjøp av aksjer for de ansatte blir for dyrt.

De vekstselskapene som trenger det mest – vekstraketter som allerede har flere titall ansatte, men fortsatt er i tidligfase og avhengig av å hente investorkapital – faller igjen utenfor.

For de fortsatt få selskaper og ansatte som nå kan omfattes, må man også være klar over at selv de «gunstige» opsjonsreglene innebærer at det beregnes lønnsskatt for ansatte ved innløsning av opsjonene, selv om betalingen av skatten utsettes til aksjene selges.

En mulig skattefelle for ansatte i selskaper som virkelig lykkes, kan ligge i kravet om minst tre års opptjeningstid (såkalt «vesting») på opsjonene før de kan utøves, kombinert med at det maksimalt er skatten av én million kroner i opsjonsgevinst som kan utsettes. Med hele tre års ventetid som opsjonseier før den ansatte kan bli eier av aksjer – forhåpentlig med betydelig verdiutvikling i perioden – vil den potensielle opsjonsgevinsten bare vokse dersom selskapet lykkes.

Dermed kan opsjonsgevinsten, når opsjonene endelig kan innløses, bli langt større enn grensebeløpet for utsatt skatt.

Opsjonsgevinst over én million kroner må fortsatt rapporteres og beskattes ved innløsning av opsjonen, og de ansatte i unoterte selskaper vil normalt ikke ha et marked å selge sine aksjer i.

Alternativet er å innløse opsjonene og bli medeier før det er gått tre år, men da gjelder ikke reglene om utsatt skattebetaling.

For små selskaper som virkelig lykkes vil reglene altså ikke fungere etter sin hensikt, og kan medføre en likviditetsskvis for ansatte som innløser opsjoner i den feilaktige tro at skatten ikke skal betales før ved senere aksjesalg.

Selv med de siste endringene vil regjeringens opsjonsordning være aktuell for kun små selskaper i svært tidlig fase, og man skal være nokså sikker på at opsjonsgevinstene ikke vil bli store om man skal tørre å satse på en opsjonsordning.

Selv for dem som kan omfattes av ordningen, vil derfor ansattes direkte kjøp av aksjer, gjennom ulike modeller med kreditt og utsatt betaling, fortsatt kunne være en bedre ordning. Det gjelder både med hensyn til samlet skatt og ikke minst for å unngå at man ender opp med en massiv skattebetaling lenge før aksjegevinsten er blitt en realitet.

Det er derfor få av våre start-up-klienter som vil bli anbefalt å satse på aksjeopsjoner. Det kan nemlig bli høyrisiko.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.