Fra 1. januar i år er skattyteres søksmålsadgang mot skattemyndighetene innskrenket. Skattemyndighetenes avgjørelser som ikke kan påklages, kan ikke skattyter lenger få prøvet lovligheten av ved å gå til søksmål. Forvaltningens praksis og skjønnsmessige vurderinger for visse type avgjørelser vil etter lovendringen holdes utenfor domstolenes kontroll.
Ved første øyekast kan lovendringen fremstå som mindre kontroversiell, men den har en viktig, prinsipiell side: Kan lovgiver vedta at domstolene ikke kan prøve forvaltningens beslutninger?
Etter fast rettspraksis kan domstolene prøve saker der det foreligger rettslig interesse, og føre kontroll med forvaltningens skjønnsutøvelse.
I praksis vil lovendringen ha særlig betydning for domstolskontrollen med avgjørelser hvor skattemyndighetene avviser en anmodning fra skattyter om å endre feil i tidligere skattefastsetting. En slik anmodning om endring kan være aktuelt der skattyter oppdager feil etter utløpet av fristen for egenretting. Om anmodningen skal tas til følge baserer seg på skattemyndighetens skjønn, etter en helhetlig vurdering av flere momenter.
Tradisjonelt har domstolene kunnet vurdere og sette til side forvaltningsavgjørelser som er basert på feil jus, feil faktum eller hvor avgjørelsene fremstår vilkårlig.
En dom fra Borgarting lagmannsrett i 2020 omhandlet et selskap som hadde rapportert og betalt 3,5 millioner kroner for mye i merverdiavgift for en periode utenfor skattyters adgang til egenretting. Skattekontoret avviste selskapets anmodning om retting, men avvisningen ble opphevet fordi lagmannsretten mente at avvisningsavgjørelsen var utilstrekkelig begrunnet og det var tvil om den bygget på rett forståelse av loven.
Finansdepartementets respons var et lovforslag som dannet grunnlag for lovendringen nevnt ovenfor. Forslaget ble begrunnet med at en avvisningsavgjørelse er en beslutning av ren prosessuell art, og at opprettholdelse av søksmålsadgangen kunne føre til en tidsmessig svært vidtgående adgang for skattytere til å angripe skattemyndighetenes avvisningsavgjørelser.
Forslaget møtte mye motstand, blant annet fra Advokatforeningen. Sivilombudet var også kritisk til forslaget, og viste til at de har behandlet flere klager de siste årene der skattekontorets vurderinger og begrunnelser i slike avvisningsavgjørelser var svært mangelfulle.
Forslaget lå i bero frem til det ble tatt med i statsbudsjettet for 2022 og behandlet av Stortinget like før årsskiftet, da regjeringsskiftet og koronapandemien preget agendaen.
Nå kan altså skattekontoret avvise en anmodning om endring av uriktig fastsetting, uten at domstolene kan kontrollere om vurderingen baserer seg på riktig jus, riktig faktum, eller fremstår vilkårlig.
At lovgiver fjerner muligheten for å overprøve disse avvisningsavgjørelsene i domstolene er et betydelig innhugg i skattyteres rettssikkerhet, og fremstår lite gjennomtenkt. Klager behandlet av Sivilombudet og den omtalte dommen fra 2020, illustrerer tydelig behovet for domstolskontroll av denne type skjønnsmessige vurderinger foretatt av skattekontoret.
Lovendringen er uansett ikke egnet til å forfølge prinsippet om rett skatt til rett tid.
Finansdepartementets begrunnelse for lovendringen er, slik vi ser det, svakt begrunnet. Det er en upresis innfallsvinkel å hevde at avvisningsavgjørelser er beslutninger av ren prosessuell art, når utfallet av disse beslutningene er helt avgjørende for å få medhold i realiteten.
Om det er et uuttalt formål med lovendringen å redusere skattemyndighetens ressursbruk, er det antagelig feilslått. Det er ikke mange slike saker for domstolene, og bare muligheten for domstolsprøvelse kan hindre uriktige og svakt begrunnede avgjørelser.
Uansett mener vi det er feil å vektlegge en såpass ubetydelig besparelse i myndighetenes ressursbruk på bekostning av skattyteres rettssikkerhet.
Skattepliktige selskap og privatpersoner bør fremover i anmodningssaker begrunne og dokumentere hvorfor skattefastsettingen bør endres. Dersom skattekontoret likevel avslår anmodningen, kan en uriktig skattefastsetting bli endelig – til tross for at avgjørelsen kan fremstå uriktig og utilstrekkelig.
Finansdepartementets begrunnelse for lovendringen er, slik vi ser det, svakt begrunnet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.