På FNs internasjonale dag mot fattigdom, 17. oktober, har Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik et nytt innlegg om ulikhet og skatt. Intet i innlegget rokker ved det som nå er godt belyst, nemlig at Statistisk sentralbyrås (SSBs) nye målsystem er villedende og skjev. Det sammenligner epler og pærer, og er en herlig blanding av aksjonærers og selskapers inntekter og av realiserte og urealiserte inntekter. I tillegg ser det bort fra tilhørende utbytteskatt på den konstruerte, hypotetiske utbytteinntekten.

Dersom SSB ønsker angi hva utbyttegrunnlaget historisk har vært i selskapene og informasjon om hva det kunne ha gitt av utbytteskatt dersom aksjonæren hadde tatt det ut, må SSB gjerne gjør det, men da bør det også presenteres som det.

Bettina Banoun
Bettina Banoun (Foto: Fartein Rudjord)

Hvis urealiserte inntekt skal medtas i et nytt inntektsbegrep, må det gjelde generelt. For mannen i gaten vil den skattefrie urealiserte boliggevinsten snu opp ned på rapporteringen av vedkommendes inntekt og skatt. Og alle 62-åringer som velger å stå i arbeid og utsette pensjonsuttak, vil bli rapport med en høy konstruert «skattefri» pensjonsinntekt uavhengig av at skatten utløses på det tidspunktet pensjonen tas ut.

Gjennomsnittsnordmannen er skatteøkonomisk et tapsprosjekt ved at vedkommende betaler mindre i skatt gjennom livet enn vedkommende mottar i ytelser. De rikes investeringer og bidrag til samfunnet i virksomheter gjennom selskaper gir grobunn både for lønn til ansatte, skatt i selskapene, utbytteskatt for aksjonæren og formuesskatt. Dette bidraget bør anerkjennes og verdsettes.

I 2020 er det koronakrisen som vil skape størst ulikhet og fattigdom. WHO spår at nedstenging kan medføre en dobling av fattigdomsnivået i verden og ber alle verdens land unngå nedstenging av økonomien – «stop locking down their countries and economies». At oppbremsingen i økonomien vil kunne gi store skadevirkninger, tok jeg opp i DN (kronikk 26. mars).

Det vi bør fokusere på i år og fremover, er å ha et system som fortsatt motiverer til handel, vekst og arbeidsplasser.

Fritaksmodellen og aksjonærmodellen er nettopp et skattesystem som motiver til handel, vekst og arbeidsplasser, og det er bygget på et bredt politisk flertall hvor Arbeiderpartiet sto sentralt. Nå kan det virke som SSB og Tajik synes det er et problem at milliardærene kan velge å ikke ta ut utbytte.

Vi bør heie på – ikke «shame» – næringslivsledere som lar beskattet driftsoverskudd bli i selskapssfæren og reinvesterer det til ny virksomhet for å skape vekst og arbeidsplasser, i stedet for å ta det ut til personlig bruk. Og vi bør hegne om de sidene ved skattesystemet som nettopp incentiverer til det.

Når man ser på samlet beskatning av selskap og aksjonærer, må man i tillegg til selskapsskatten og utbytteskatten også ta formuesskatten med i betraktning. Formuesbeskatningen av aksjer har endret seg kraftig den siste mannsalder, og det er et særlig problem ved denne at det ikke er noe tak. Tidligere var det 70 prosent aksjerabatt ved formuesbeskatning av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Det var også en skattebegrensningsregel som sikret at skattyteren ikke skulle betale mer i formuesskatt enn 80 prosent av vedkommendes alminnelige inntekt, og den er nå fjernet.

Verdsettelsesrabatten for aksjer, næringseiendom og driftsmidler er et viktig tiltak for å legge til rette for investeringer i næringsvirksomhet. Samtidig reduseres den skattemessige favoriseringen av boliger og fritidsboliger.

Tiltaket kan også ses på som en håndsrekning til bedrifter som er rammet av den pågående pandemien. Nå som rentenivået er lavt og mange virksomheter har underskudd og kapital langsiktig investert uten løpende kontantstrøm, kan formuesskatten innebære et stort likviditetsproblem og fremtvinge realisering av eiendeler/selskapsandeler, eventuelt tapping av selskapene.

Tapping av bedriftene kan sette arbeidsplasser i fare og bremse økonomisk vekst.

Tajik avslutter sitt innlegg på en litt personlig, humoristisk måte fantaserende om at jeg i dette innlegget muligens detaljert vil beskrive hvordan hun ondskapsfullt pønsker ut polariserende planer mens hun satt og «klappet en hvit katt». Til det vil jeg si: Ikke vet jeg om hun har katter, og uansett, er det ingenting som kan få meg til å invitere meg hjem til henne og kattene hennes for å sjekke. Men tidligere AP-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen inviterte meg i sin tid til et Rådgivende Forum for å diskutere norsk skattepolitikk. Det gjengjelder jeg gjerne: Så Hadia Tajik, om du ønsker en ærlig og forfriskende samtale om norsk skattepolitikk, inviterer jeg på kaffe en dag. Men noen filmsnutt av det blir det ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.