En dom i en skattesak tidligere i høst gir uttrykk for at domstolene skal være tilbakeholdne med å overprøve skattemyndighetenes økonomiske og markedsmessige vurderinger. Det skurrer, spesielt fordi staten selv har økonomisk interesse i sakene.
Borgarting lagmannsrett avsa dom i en internprisingssak 27. august i år. Dommen gjaldt konserninternt kjøp av en borerigg. Spørsmålet var om internprisen konsernet brukte var riktig.
Skattemyndighetene mente prisen det norske selskapet betalte var for høy, og vedtok at prisen for norske skatteformål skulle settes ned med cirka to milliarder kroner. Lagmannsrettens flertall på to dommere opprettholdt skattekontorets vedtak, mens mindretallet kom til at vedtaket var ugyldig.
Flertallet skriver at domstolene bør være «noe tilbakeholdne» med å overprøve «den konkrete faktiske bevisbedømmelsen, og særlig økonomiske og markedsmessige vurderinger» som skattekontoret har foretatt. Begrunnelsen er blant annet at Skatteetaten har « … særlig faglig kompetanse til å foreta økonomiske og markedsmessige vurderinger».
Det er helt feil.
Skal domstolene legge til grunn at skattekontoret har «særlig faglig kompetanse» innenfor økonomi og markedsmessig forhold? Bedre kompetanse enn skattyterne som driver virksomheten?
Bedre enn sakkyndige som driver innen den aktuelle bransjen? Bedre enn sakkyndige fra NHH?
Svaret er nei.
En av domstolens sentrale oppgaver er å sikre borgerne mot uriktige inngrep fra den utøvende makt, altså staten. Den tilnærming lagmannsrettens flertall gir uttrykk for i dommen, er uforenlig med denne oppgaven.
Flertallets logikk tilsier at domstolene skal være tilbakeholdne med å overprøve offentlige fagorganer også på andre områder. For eksempel har politiet betydelig mer erfaring enn domstolene med drapssaker og andre lovbrudd. De opparbeider seg bred kunnskap om kriminelle miljøer, straffeutmåling osv. Hvorfor skal ikke domstolene bygge på politiets vurderinger?
Det samme kan man si om vedtak som fattes av andre offentlige organer, for eksempel barnevernet eller Nav.
Det som gjør det enda mer betenkelig å legge til grunn skattekontorets økonomiske og markedsmessige vurderinger i en skattesak enn i en del andre saker, er at staten selv har en direkte økonomisk interesse i saken. Eventuelle økonomiske eller markedsmessige betraktninger fra staten, i favør av staten selv, bør domstolene derfor være særlig kritiske til – ikke tilbakeholdne med å overprøve.
Flertallet i lagmannsretten skal likevel ha ros for å skrive svart på hvitt det jeg tror mange dommere i skattesaker tenker, men ikke skriver. Tilnærmingen er likevel helt feil.
Nyheten om Navs feilvurderinger i trygdespørsmål, som kom frem denne uken, hvor domstolene tilsynelatende har dømt en rekke personer til fengsel på feil grunnlag, gjør problemstillingen svært aktuell.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.