Det kan gå mot høring i saken som handler om beslutningene om rødt nivå i videregående skole i perioden desember – januar. Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har bedt regjeringen om svar på hvilken begrunnelse den hadde for å fatte vedtaket om rødt nivå og senere videreføring av dette.

Kirsten Kolstad Kvalø
Kirsten Kolstad Kvalø

Så langt er ikke komiteen fornøyd med svarene og har sendt ytterligere spørsmål.

Flere av komiteens medlemmer mer enn antyder i mediene at de kan åpne høring i saken dersom de ikke er fornøyd med begrunnelsene som gis.

  • Inngrep i menneskerettigheter må begrunnes

Kontroll- og konstitusjonskomiteens misnøye tar utgangspunkt i at smittevernloven i seg selv krever at tiltak etter loven er basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse og er nødvendig av hensyn til smittevernet. Dette gjelder for alle smitteverntiltak som besluttes. Men for en rekke av tiltakene vil det ikke bare være smittevernloven, men også menneskerettighetene som setter grensene for hva som kan tillates.

Tiltak som griper inn i menneskerettighetene må være nødvendige og forholdsmessige for at de skal være lovlige, selv om formålet er aldri så godt.

  • Rødt nivå er inngrep i barns rettigheter

Beslutningen om rødt nivå i videregående skole griper inn i elevenes grunnlovsfestede rett til utdannelse og kan utfordre barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt. Som et minimum må det kunne forventes at regjeringen foretar og synliggjør begrunnelser for hvordan barns rettigheter er vurdert og vektet i forslaget.

I denne konkrete saken vet vi jo at alle faginstansene – FHI, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet – ikke anbefalte rødt nivå på videregående skole. Da er det ikke nok å vise til at det er foretatt en «helhetsvurdering», som helseministeren gjør.

Det kan vel neppe tenkes noe alternativ til at det skal foretas helhetlige vurderinger når det fattes politiske beslutninger, uansett område. Men det er de enkelte momentene i vurderingen, og hvordan hensynene er vurdert og vektet mot hverandre, som må synliggjøres.

En av de sterkeste kritikkpunktene i Koronakommisjonens første rapport, var den manglende utredningen av hvilke konsekvenser tiltakene innført 12. mars 2020 kunne få for barn og unge. I lys av dette er beslutningen om rødt nivå i videregående skole, mot faginstansenes råd, og uten nærmere vurderinger av barns rettigheter, problematisk.

  • Domstolene krever begrunnelser

Enkelte av koronatiltakene er utfordret rettslig av privatpersoner, og for tiden er det flere saker som verserer i rettssystemet. Ikke mange av sakene er endelig avgjort ennå, og noen er anket videre i flere instanser. Flere av sakene illustrerer imidlertid at kravet til begrunnelse for inngripende vedtak er sentralt for domstolenes vurderinger: Domstolene gjør grundige undersøkelser av hvilke begrunnelser som ligger til grunn for både lokale og nasjonale forskrifter om koronatiltak.

Fra andre land har det etter hvert begynt å komme inn søksmål som omhandler koronatiltak for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er ikke utenkelig at det også kan komme slike søksmål fra norske borgere, når de nasjonale sakene etter hvert blir endelig avgjort.

Normalt vil EMD være mer tilbakeholden med overprøvingen av nasjonale tiltak når den nasjonale beslutningsprosessen bygger på grundige vurderinger og avveininger.

Myndighetene vil altså kunne skaffe seg et bedre handlingsrom ved å redegjøre tydelig for hvorfor det er behov for å gripe inn i rettighetene.

  • Stortinget kan kreve mer

Gjennom pandemiens snart to år lange historie har det variert i hvilken grad regjeringens koronatiltak har vært ledsaget av en offentlig begrunnelse for smitteverntiltakene. Etter en lang pause har nå regjeringen, etter påtrykk fra NIM og andre, gjenopptatt rutinen med å offentliggjøre begrunnelser for endringer i covid-19-forskriften på en egen nettside.

En annen kilde til informasjon om begrunnelse for koronatiltakene er de såkalte statsrådsforedragene, som skal skrives i forbindelse med vedtagelse av smitteverntiltak i statsråd. Disse er imidlertid ikke offentlig tilgjengelig.

Stortinget, som har som en av sine hovedoppgaver å kontrollere regjeringen, bør være interessert i at det rutinemessig redegjøres for hvilke begrunnelser de inngripende smitteverntiltakene hviler på. Da kan man utarbeide et system og rutiner som sikrer tilstrekkelig informasjon, og slipper situasjoner som saken med rødt nivå, der saken kan ende med høring på grunn av mangelfulle begrunnelser.

Om ikke lenge skal Stortinget ta stilling til et representantforslag om styrket parlamentarisk kontroll med smitteverntiltak. Uavhengig av hva Stortinget lander på i denne konkrete saken, kan dette være en anledning for Stortinget til å sikre seg bedre informasjon om begrunnelser.

Stortinget bør også sikre at disse begrunnelsene når ut til allmennheten, slik at kontroll- og tilsynsorganer, som NIM, kan utføre våre lovpålagte oppgaver knyttet til overvåkning av menneskerettigheter i Norge. Ikke minst er dette viktig for at den enkelte borger skal kunne forstå og forutberegne sin rettsstilling.

… ikke nok å vise til at det er foretatt en «helhetsvurdering», som helseministeren gjør

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.