Advokater fra tre av de store revisjonsfirmaene – EY, PwC og Deloitte – skrev i et innlegg forleden at de hadde innhentet en rapport som viste at 50 prosent av næringslivsledere ville bruke kunstig intelligens i forhandlinger i løpet av få år, og at 60 prosent av internadvokater ser for seg at andre enn tradisjonelle advokatfirmaer vil kunne levere tjenester til dem i samme tidsrom (innlegg i DN 12. september). Fordi enkle oppgaver vil automatiseres og globale oppgaver samordnes sentralt, skulle summen av denne utviklingen være «starten på slutten for tradisjonelle advokatfirmaer.»

For en representant for et tradisjonelt advokatfirma som gjorde første forsøk med IBMs Ross og naturlig språkprosessering på norske due diligence-prosesser tilbake i 2014, virker imidlertid dette som et noe spinkelt grunnlag å spå bransjens snarlige død på.

Men. Poenget er ikke at forfatterne av forrige kronikk tar feil, poenget er at vi snakker forbi hverandre.

Når man hevder at repeterende og meningsløse oppgaver vil bli digitalisert, er det helt riktig. Når man hevder at ny teknologi gir større muligheter for å styre og samordne globale oppgaver, er det også helt riktig.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor denne utviklingen truer med å sende meg på Nav med det første.

Som alle andre bransjer må også juridisk tjenesteyting bevege seg oppover i verdikjeden. Betalingsvilligheten for enkle oppgaver synker, men det har den gjort så lenge jeg har hatt bevilling.

Ingen lever lenger av å skrive generalforsamlingsrapporter og sende dem inn til Brønnøysund – det fikser klientene selv via Altinn.

At enkelte kundegrupper arbeider med å bruke kunstig intelligens (KI) over avtalemaler er heller ikke noe nytt, men en utvikling av dokumentbehandlingssystemer som før har vært regelstyrte: Selgere i konsernet får ikke selge varer med mer enn X dagers leveringstid, eller pris under Y. Dagens KI-baserte systemer er smartere, men oppgaven de løser er i stor grad den samme.

Poenget er at innholdet i malen utvikles i samarbeid mellom en advokat og kundens kommersielle team. Kunden får da kanskje bedre tid til å fokusere på de delene av avtaleteksten som skal spesialtilpasses enkelte kunder. Men advokatjobben er der fremdeles.

Derimot vil kunstig intelligens kunne skape langt bedre integrasjon mellom kundens kommersielle interesser og advokatenes arbeid. Vi har alle fått oppdrag av typen «2 timer på å tilpasse standard EU competition compliance til norsk lov» fra utenlandske advokatfirma som koordinerer kolleger i hele EU på vegne av kunden. Men med nye KI-baserte systemer kan kunden få et langt bedre verktøy for å måle hvilke kommersielle konsekvenser som skapes som følge av forskjeller i standardvilkårene ulik nasjonal lovgivning medfører.

Kunden får bedre oversikt over hvordan deres avtale skal brukes, men selve tilpasningsjobben må fortsatt gjøres av en advokat med lokal kompetanse.

Så bør vi i stedet være bekymret for norske advokaters evne til å bruke ny teknologi?

Neppe.

Norske advokatfirma ligger langt fremme med å ta i bruk ny teknologi, kanskje for langt. Det er nemlig et faktum at verktøy som er laget for anglo-amerikansk rettstradisjon og trent på engelske eller amerikanske data ikke nødvendigvis er brukbare på norske avtaler – selv om de er skrevet på et slags engelsk.

Viktige momenter i en norsk avtale kan bli oversett og uvesentlige momenter fremhevet fordi de er viktige i England.

Samtidig går den teknologiske utviklingen ekstremt fort. Systemer for dokumentbehandling, samhandling med kunder, søkemotorer, og annet gir i dag en standardfunksjonalitet som man for to år siden trodde måtte særprogrammeres til store kostnader. Dette gjør at store organisasjoner med sunk cost i utvikling, opplæring og tilpasning, ikke nødvendigvis er de beste til å fange den nyeste teknologien for å levere de tjenestene kundene etterspør. Eller kanskje ligge helt i forkant og levere tjenestene på måter kundene ikke ennå ser for seg.

Vi er et lite land med få innbyggere og et lite språk. Dette gjør at inntil arbeidet med språkforståelse og -prosessering innen kunstig intelligens er kommet mye lenger, vil fremdeles norske jurister måtte tolke norske dokumenter og forhandle viktige avtaler med nordmenn (eller til nød skandinaver).

På den annen side vil tilgjengelig teknologi, gjerne utviklet for andre land eller andre bransjer, gjøre at måten vi leverer disse tjenestene på, sannsynligvis ikke kommer til å være til å kjenne igjen om tre til fem år.

Og den utviklingen ser vi i tradisjonelle advokatfirma frem til å være med på.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.