I 1978 oppfant Kodak det digitale kameraet, men selskapet holdt på gamle løsninger til det gikk konkurs. Slik gikk slagordet «Kodak-øyeblikk» fra å beskrive et godt fotomotiv, til å bli et fast uttrykk for manglende endringsvilje. Etterpåkloke ser vi nå at Kodak burde satset på en ny løsning for å beholde sin storhet.

Andreas Sætre Hanssen
Andreas Sætre Hanssen

Slike fengende historier utelater ofte motstridende poenger.

Én løsning gir deg ikke nødvendigvis Løsningen. Kodaks første digitale kamera ble patentert i 1978 med en CCD-sensor. Kameraet veide nesten fire kilo, med 100x100 piksler i sort/hvitt. Før digitalfoto faktisk tok av, tok DSLR-sensoren over.

Selv om Kodak ledet utviklingen i 1978, var det langt fra dette patentet til et salgbart produkt. Innen de kom dit, ville annen teknologi tatt over.

For å lykkes må også ideens tid ha kommet. En oppfinnelse er lite verdt om markedet ikke er klar for den. For hva skulle egentlig kundene med et digitalkamera på 80-tallet?

Digitalkameraets konkurransefortrinn forutsetter en infrastruktur, hjemme-pc, gode printere og ikke minst internett. Dette kom lenge etter Kodaks digitalkamera. Innen markedet var modent ville Kodaks patent ha vært utgått.

Ideen om «Kodak-øyeblikket» ble til rundt 2005, da markedet for digitalkamera tok av, og Kodak så toget gå fra seg. Men hvor lukrativt ble egentlig dette markedet?

Kodaks ansatte, kunnskap, patenter og interesser lå i kjemi, ikke optikk og fotoapparat

Kort tid etter kom smarttelefonene, og salget av digitalkamera stupte. Myten baserer seg slik på en altfor optimistisk vurdering av markedet.

Kodak hadde heller ikke nødvendigvis særlig gode forutsetninger for å lede utviklingen av digitalfoto. Kodak var primært et kjemiselskap. Kameraene de solgte var rimelige, med grei kvalitet, solgt med lav margin. Målet med Kodaks kamera var å selge det de virkelig kunne, nemlig film, kjemikalier og fremkallingsutstyr.

Kodaks ansatte, kunnskap, patenter og interesser lå i kjemi, ikke optikk og fotoapparat.

Ved å bygge opp digitalfoto ville Kodak undergravd sitt eget marked i jakt på en usikker gevinst, men incentiver funker. Derfor er sjeldent de etablerte dinosaurene best skikket til å utfordre status quo.

Men hva med Kodaks sterke merkevare?

Kodak var et av verdens mest kjente varemerker, og «Kodak-vern» er et eget begrep i varemerkeretten. Men et sterkt varemerke gir ikke nødvendigvis sterk og riktig merkevare.

For kamera og optikk var Kodak kjent som greit og enkelt. Det er lite egnede assosiasjoner for å selge tidlige digitalkamera, en dyr og komplisert teknologi. Mindre kjente, men mer prestisjefulle varemerker som Leica, Zeiss, og Hasselblad har på sin side holdt seg relevant. Deres merkevare signaliserer den prestisje og høye kvalitet til optikken i smarttelefoner og droner.

Kodaks merkevare har ingen slik naturlig plass i et moderne fotomarked.

Les også dette innlegget fra Andreas Sætre Hanssen: Hvorfor ønsker Apple å kjøpe Iphonen din?

Den største myten er kanskje tanken om at Kodak ikke satset på digital-foto. Kodak hadde flere egne prosjekter og samarbeid med både Apple og Microsoft på rundt 2000, men de lyktes ikke. Om noe, var kanskje Kodaks største feil at de satset på digitalfoto overhodet.

«Kodak-øyeblikket» er et nyttig begrep for å beskrive brytningstiden hvor du må endre deg før teknologien går fra deg. Men Kodak fikk sannsynlig aldri noe «Kodak-øyeblikk» selv, det var skriften på veggen.

Én idé og mye penger er ikke alt. Du må ha rett timing, med riktige folk og incentiver. Noen ganger er utfordrernes tid kommet, og dinosaurene på hell.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.