Dagbladet skriver at PST formelt siktet den 29 år gamle IS-kvinnen i Al Hol-leiren i Syria for deltagelse i to terrororganisasjoner, etter straffeloven §136a med strafferamme på seks år. Kvinnen nekter straffskyld. Overfor Aftenposten har hun hevdet at hun ble lurt inn i Syria i 2013 og at hun har ønsket å komme seg ut helt siden da.

Muligheten for at saken kan ende med at hun frikjennes, må holdes åpen. Lite er avklart om hennes faktiske deltagelse i IS, og det er uklart hva som kan bevises. I Debatten på NRK torsdag kom det frem at hun har vært i kontakt med norsk UD om å bli hentet ut i 2015.

Uskyldspresumsjonen er en grunnstein i norsk rett. Den sier at alle skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist. Også en IS-kvinne har denne rettigheten.

Prinsippet er fastslått i Grunnloven §96, andre ledd.

Det er da oppsiktsvekkende at justisminister Jøran Kallmyr uttaler følgende til Aftenposten 16. januar:

«– Hun har brukt barnet sitt for selv å komme til Norge. Hun har reist frivillig til IS, og deltatt i IS. Nå som IS har falt, og hun ikke lenger kan delta i en organisasjon som torturerer folk, dreper folk systematisk og systematisk voldtar kvinner, er det på tid å komme tilbake til trygge Norge. Hun bruker det syke barnet ved å skyve det foran seg».

Det er svært sjelden man ser en justisminister kommentere en pågående straffesak. I dette tilfellet burde Jøran Kallmyr fått vurdert sine uttalelser i forkant.

Kallmyrs uttalelse kan leses som en konstatering av strafferettslig ansvar for IS-kvinnen.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i en rekke avgjørelser slått fast at uttalelser fra offentlige myndigheter kan krenke uskyldspresumsjonen. En krenkelse av uskyldspresumsjonen oppstår der offentlige myndighetspersoner gir uttalelser som antyder at vedkommende er skyldig før dette er blitt bevist av domstolene. Terskelen er lav, og også vage antydninger om at siktede er skyldig blir i prinsippet rammet av uskyldspresumsjonen. Mange dommer er avsagt om dette, og Böhmer v. Germany, Application no. 37 568/97 er en av de mer sentrale.

Også Siv Jensens intervju i politisk kvarter på NRK 16. januar gir et inntrykk av at det forutsettes at IS-kvinnen er en terrorist og har gjort noe straffbart. Da er man på kollisjonskurs med uskyldspresumsjonen.

Ledelsen i Frp har i mange måneder kjent til saken om at en IS-mor og hennes barn ville bli hentet tilbake til Norge. Deres uttalelser kan ha mange motiver, men man risikerer at det fremstår som et planlagt overfall av kvinnen. «Ingen IS-kvinne skal få presse Frp ut av regjering, slik at Norge får en langt mer liberal innvandringspolitikk. For dersom Frp går ut av regjering – er de eneste vinnerne de som ønsker flere innvandrere til Norge», sier innvandringspolitisk talsmann Jon Engen-Helgheim.

IS-kvinnen har altså ikke bare et strafferettslig ansvar for hva hun har gjort, men hun tillegges også et ansvar for en langt mer liberal innvandringspolitikk i fremtiden.

John-Petter Karlsen
John-Petter Karlsen

Sentrale politikere bør tenker nøyere gjennom rettsstatens grunnleggende prinsipper. En ting er å si at man ikke behøver å ha særlig medfølelse med IS-kvinnen. Noe annet er å risikere ubevisst påvirkning av en fremtidig rettergang.

Viljen synes å være stor for å score innvandringspolitiske poeng i en sak som egentlig dreier seg om sikkerhetspolitikk og humanitær bistand til norske statsborgere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.