Det er en kjensgjerning at jusstudiet i høy grad er preget av karakterpress. Mange mener det skyldes de store firmaenes og de offentlige aktørenes legger stor vekt på karakterer ved ansettelse. De fleste jusstudenter vil si at karakterpresset er utelukkende negativt, i form av stress og psykiske plager.

Og mange er redde for at man ikke får jobb med et C-snitt.

Hvordan kan man som jusstudent forholde seg til karakterpresset på en fornuftig måte og uten å miste troen på at man får en relevant jobb etter studiene?

Nasjida Noorestany
Nasjida Noorestany

Å studere vil si å legge ned massevis av tid, ressurser og krefter på å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. De aller fleste er i stand til å gjøre det som må til for å bli gode i det de studerer, hvis forholdene er lagt til rette.

Karakterpress har to sider.

  • På den ene siden har vi positivt press, som kan ses på som et gode.

De aller fleste har ambisjoner og ønsker om å bli dyktige i faget sitt og lykkes. Ofte er det et press – eller en motivasjon – som må til for å legge inn det harde arbeidet som kreves. Ønsket om å få gode karakterer skaper et incentiv til å studere og jobbe hardt. En del studenter trives svært godt under slikt press, og det er da de blomstrer. For universitetene og for studenter er positivt karakterpress avgjørende for å oppfylle sitt formål og sine ambisjoner.

  • På den andre siden har vi negativt karakterpress, som kan karakteriseres som et onde.

I tillegg til omverdenens forventninger har også mange studenter urealistiske krav til seg selv, noe som legger sten til byrden. Man kjenner på at man ikke strekker til, og motivasjonen for å studere uteblir. Studenter rapporterer at negativt karakterpress fører til stor belastning som stress og uoppnåelige krav til en selv, som i sin tur fører til økt risiko for psykiske problemer.

Denne nyanseringen mellom positivt og negativt karakterpress er det viktig å være klar over.

Medstudenter, forelesere og mediene fokuserer stort sett på det negative. Da er det avgjørende å ha forståelse for at karakterpress er det som driver mange til å stå i og akseptere de vanskelige, krevende og ubehagelige stundene man møter som student.

Mitt beste råd er å lære deg selv å kjenne. Å være bevisst på hvordan du selv takler press, er helt avgjørende. Er du av typen som ikke presterer godt under press og som mister motet, er det viktig at du er klar over at muligheten for å få en relevant og spennende jobb er der likevel.

I 2018 lå jusstudenters karaktersnitt mellom C og D i Oslo, ifølge Khrono. I Tromsø lå snittet på en svak C. Når det er høy konkurranse om toppjobbene og det selekteres basert på karakterer, sier det seg selv at kandidatene med C-snitt ikke kommer best ut.

I 2018 lå jusstudenters karaktersnitt mellom C og D i Oslo. I Tromsø lå snittet på en svak C

Hva skjer med gjennomsnittskandidatene?

En undersøkelse fra 2017 viste at kun ni prosent av de med master i jus var arbeidsledige et halvt år etter fullført studium, mot 16 prosent av de ferdigutdannede sivilingeniørene.

Jobbsikkerheten for jurister er med andre ord stor. Det samme er lønnen.

I en fersk oversikt over gjennomsnittlig månedslønn for 350 yrker ligger advokater og jurister på 25. plass.

Det kan ikke gjentas nok at jusen er et modningsfag. Jo lenger man har brynt seg på juridisk metode og problemstillinger, jo dyktigere jurist blir man. Likevel er det ikke utelukkende gjennom studiene man modnes. Det er i arbeidslivet man skaffer seg den særskilte og spissede kunnskapen for å bli best og ledende i et fagområde.

Dessverre er det ikke alle aktører og arbeidsgivere som har mulighet til å eksponere seg for jusstudenter, gjennom for eksempel å sponse linjeforeninger eller holde manuduksjoner. Dermed blir det lett å glemme i en travel studiehverdag at arbeidsmarkedet for jurister er bredt og mangfoldig. Her har man som student et ansvar selv for å være nysgjerrig og oppsøke alternative aktører og arbeidsmuligheter.

Med forsikring om at fremtiden ser lys ut uansett hvordan karakterene blir, håper jeg det blir lettere for studentene å senke skuldrene og forholde seg konstruktivt til presset gjennom studiene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.