Når profesjonsmonopoler stilles overfor muligheten til å miste privilegiene sine blir det bråk. På jusens område er for eksempel Juristforbundet redd for bruktbilselgerjus. De juridiske fakultetene er redde for dårlige kandidater og utvanning av ressursene hvis flere institusjoner får anledning til å tilby jusutdannelse, og jusstudentene er bekymret over økt konkurranse.

Reaksjonen fra etablerte miljøer blir et fryktsomt men nokså rungende «nei».

Kristin Bergtora Sandvik
Kristin Bergtora Sandvik

Slik jeg ser det, er det gode grunner for at en hovedstad skal kunne være sete for mer enn ett juridisk fakultet og at store byer som Stavanger skal kunne være vertskap for et fullverdig juridisk fakultet.

Samtidig er ikke dette «neiet» bare bakstreversk. I stedet for å fokusere energien på bastant motstand bør disse innvendingene heller være utgangspunktet for en kritisk diskusjon om muligheter, utfordringer og hva slags forpliktelser nye aktører har i den norske rettsstaten.

Hva innebærer liberalisering

Det er blitt påpekt av flere at en åpning for flere jusutdannelser ikke betyr frislipp på kvalitet: Det er ikke sånn at Handelshøyskolen BI skal utdanne jurister som kun driver med avtaleloven 36 og rettsteknologi, for å sette det på spissen. De uteksaminerte kandidatene må fremdeles inneha de kvalifikasjoner som skal til for å kunne få advokatbevilling. Nokut har som sin oppgave å kvalitetssikre profesjonsutdannelser.

Mye av løpet vil også være lagt: Det er vanskelig å tenke seg at nye jusstudier skal kunne hoppe bukk over statsforfatningsrett, forvaltningslov, strafferett, sivil og straffeprosess, juridisk metode, etikk og kjønnsperspektiv, for å nevne noe.

Ressurser og mobilitet

Mens det uttrykkes bekymring over at ressursene blir smøret for tynt utover, så er jo nettopp poenget med for eksempel BI, at institusjonene tilfører nye ressurser. Jeg har likevel noen innvendinger her: Konkurransetilsynet skriver i sitt innlegg i DN fredag at dette vil bety at de juridiske fakultetene må «skjerpe seg». Det er alltid mulig å forbedre seg. De juridiske fakultetene arbeider aktivt med dette, blant annet gjennom CELL (Center on Experiential Legal Learning). Samtidig setter dagens finansieringsmodell begrensninger på hva det er mulig å få til.

Hva slags ansvarsfordeling?

Når Konkurransetilsynet fremhever UiS og BIs fortrinn på forretningsjusens område og samtidig understreker at en liberalisering også vil kunne dekke kommunenes mangel på jurister, må det spørres om hvem som har ansvaret for å produsere disse juristene.

Dette bør være et felles ansvar og ikke noe som skal «overlates» til de tradisjonelle fakultetene, så UiS og BI kan konsentrere seg om å levere høyt lønnede fullmektiger til oljeindustri, laksebaroner og de store firmaenes endeløse ekspansjoner.

Hva med kompetansen?

Hva lærerkreftene angår, så er det mange talentfulle forskere og advokater med doktorgrad i jus som per i dag ikke er tilknyttet akademia. Erfarne praktikere kan ta en PhD. Man kan også tenke seg at nye juridiske fakultet vil føre med seg en høyere grad av sirkulasjon mellom utdannelsesinstitusjonene. Dette er sannsynligvis av det gode.

Undertegnede underviser blant annet i rettssosiologi og Robot Regulation. Begge fag peker på mobilitet, kompetansebygging og videreutvikling som viktige bestanddeler i fremtidens arbeidsmarked. Det er underlig om dette ikke skal gjelde oss selv.

Fordi dyktige jurister også er etterspurt av marked og forvaltning, kan en jusprofessor pakke snippesken og gå, hvis hen ikke er fornøyd med arbeidsvilkårene. Dette innebærer at en liberalisering vil medføre at arbeidsgiver også må øke bestrebelsene for å holde på medarbeiderne.

Hva slags mangfold?

Behovet for mangfold i jusutdannelsen og blant jurister er stort. Å sørge for at den akademiske staben, studentene og innholdet i studiet oppfyller forventninger om mangfold i 2021 er allerede en stor utfordring for de etablere institusjonene. Det er ikke noen grunn til å tro at nye aktører vil gjøre en dårlig (-ere) jobb her. Det er ikke noe behov for mangslungen kvalitet i utdannelsen. Men: Enorm prestisje vil bli knyttet til opprettelsen av nye juridiske fakulteter. Antagelser om dårlig kvalitet kan ikke være utgangspunktet for diskusjonen.

Enorm prestisje vil bli knyttet til opprettelsen av nye juridiske fakulteter. Antagelser om dårlig kvalitet kan ikke være utgangspunktet for diskusjonen

Hvem blir igjen?

Som faglærer i rettssosiologi er jeg kanskje mest bekymret for om dette vil føre til en ytterligere kjønning av jusen, hvor de relativt få mannlige studentene blir enda færre, fordi mange drar til BI for å drive med fusjoner og oppkjøp.

Samtidig vil større konkurranse kunne senke karakterkravene, og gjøre at de juridiske fakultetene kan slippe inn en mer uensartet studentmasse. Kandidater med dårligere karakterer, men mer differensierte i alder, kjønn, bakgrunn og livserfaring.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.