– Millionene har rent ut i varslingssaker. Og flere kan det bli, kunne vi lese i en lokalavis i sommer. Millionene kom fra kommunale budsjetter. Granskning av varslingssaker koster – og kan gå ut over andre viktige oppgaver.

Spørsmålet som da reiser seg, er om oppfølgning av varslersaker nå har «gått av skaftet» og at ressursbruken knyttet til varsling er blitt for stor.

Anne Helsingeng
Anne Helsingeng

Det er ikke tvil om at varsling er et viktig virkemiddel for å avdekke kritikkverdige forhold. Fra 1. juli 2017 fikk derfor arbeidsmiljøloven nye bestemmelser med krav om rutiner og med vern mot gjengjeldelse. Det er fastsatt en aktivitetsplikt for arbeidsgiver – arbeidsgiver skal sørge for at varselet blir «tilstrekkelig» undersøkt innen rimelig tid (arbeidsmiljøloven § 2A-3 første ledd).

Så hva er «tilstrekkelig» undersøkelse?

Det er overlatt til arbeidsgivers skjønn å vurdere dette. Noen ganger er det på det rene at saken kan legges bort etter en kort gjennomgåelse, mens andre ganger kreves noe mer.

Kanskje vil undersøkelser med egne ressurser være like formålstjenlig

Men er det slik at alle varslingssaker som ikke bare kan legges bort alltid må granskes av eksterne, med de kostnader dette medfører?

Kanskje vil undersøkelser med egne ressurser være like formålstjenlig. Ofte er det dessverre slik at en ekstern granskning ikke løser den underliggende konflikten, selv om faktum kanskje er bedre belyst. Da er man like langt.

Det er jo slik at det å forvalte og føre kontroll med en virksomhet, herunder å løse konflikter og gripe inn overfor uønsket adferd, er ordinære ledelsesoppgaver. Jeg spør meg derfor om det å engasjere eksterne i en del tilfeller er en måte å omgå ledelsesoppgaven på.

Det kan jo være bekvemt å sette dette ut til andre i stedet for å gå inn i konflikter og løse disse innenfra, og derved distansere seg fra konflikten.

I en del saker kan de involverte parter, øvrige ansatte og eksterne ha mer tillit til at undersøkelser gjennomføres av eksterne. Det er et viktig moment, men ikke nødvendigvis i spørsmålet om undersøkelsen like gjerne kan skje internt.

Noen saker er så komplekse at det kreves særlig granskningskompetanse. Det gjelder særlig saker med mistanke om økonomisk kriminalitet, ved svært høyt konfliktnivå og hvor det er stor omdømmerisiko. Da er det både riktig og viktig å få bistand fra riktige eksterne ressurser.

Å ta imot krevende informasjon og vite hva man skal gjøre, er noe som både skal nedfelles i rutiner (arbeidsmiljøloven § 2A-6) og en ferdighet som må opparbeides. Å ta imot krevende informasjon og vite hva man skal gjøre, er en ferdighet som ikke ligger naturlig for alle. Gode rutiner som fastlegger hvem og hvordan de forskjellige typetilfellene skal håndteres, og trene på dette gjennom caser eller dilemmatrening, bidrar til at et kritikkverdig forhold blir håndtert så godt som mulig og på et tidlig nok tidspunkt.

Da kan det hende at man slipper å bruke så mye penger på ekstern granskning at det går ut over andre berettigede formål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.