Erling Hjelmengs innlegg i DN 8. september er et personangrep basert på noe jeg ikke har skrevet. Mitt innlegg (i DN 2. september), som Hjelmeng tror han svarer på, handler ikke om statsstøttereglene. Mitt innlegg er en økonomisk analyse, hvor jeg påpeker at Norge subsidierer oljeutbygging og at dette er dårlig økonomisk politikk (sløsing) som vi bør slutte med.

Hjelmeng argumenterer mot noe annet. Han argumenterer mot en klage jeg har bistått MDG med å utarbeide. En professor i jus bør kunne loven. Hadde Hjelmeng kunnet loven, ville han visst at advokatforskriften fastslår at en advokat har krav på ikke å bli identifisert med sin klient.

Det er MDGs meninger Hjelmeng karakteriserer. Hvor jeg står politisk, vet ikke Hjelmeng, og det er ikke interessant.

Siden Hjelmeng mener resonnementene i MDGs klage til Esa er forkvaklede, skal jeg gjengi disse:

  • EØS-avtalen forbyr statsstøtte som kan være konkurransevridende.
  • EØS-retten fastslår at et tiltak skal vurderes ut fra sine økonomiske virkninger, ikke basert på hva man kaller det.
  • Den økonomiske effekten av de reglene Stortinget ga i juni 2020 er en investerings­sub­sidie tilsvarende 13,44 prosent av investeringskostnadene. Det er utvilsomt statsstøtte.
  • Olje og gass konkurrerer med andre energibærere. Investeringsstøtten påvirker derfor konkurransesituasjonen.

Resonnementet er relativt enkelt å forstå. Om Esa eller domstolen vil være enig, gjenstår å se. Hvis resonnementet var så dårlig som professor Hjelmeng mener, ville neppe Esa tatt klagen alvorlig og brukt ressurser på å undersøke den.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.