I sin artikkel «For dyrt, for dyrt er kongens kampfly» 7. april har Asle Toje flere gode poenger som bør diskuteres.

Toje har helt rett i at Norge er altfor sent ute hva angår det han benevner som droner. Da Luftkrigsskolen i 2013 arrangerte seminaret «UAV bare ny teknologi eller en ny strategisk virkelighet?» ble vi oppringt av både Luftforsvarets ledelse og Forsvarsdepartementet, som begge antydet at vi burde fokusere på noe annet. Da vi høflig avviste ønsket, valgte departementet å legge ut en video samme dag som seminaret startet, for å forklare hvorfor kjøp av F-35 og utvikling av droner ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Jeg deler Tojes oppfatning av at Norge burde vært langt mer fremoverlent knyttet til utvikling og bruk av denne teknologien.

En kan imidlertid tenke seg at flere forhold er gyldig på samme tid: sentrale miljøer har vært redd for at diskusjoner om ubemannede systemer kunne trekke oppmerksomheten vekk fra kjøpet av F-35, vi har fokusert for lite på ubemannede systemer, ubemannede systemer representerer nok fremtiden … men F-35 er noe kvalitativt helt annerledes enn det ubemannede systemer kan gi oss i overskuelig tid fremover. Fremtiden er litt for langt unna.

Bilmetaforer synes å ha funnet sitt hjem i kampflydebatten. En debattglad pensjonert flaggkommandør uttrykte for mange år siden om kjøpet av F-35 at «hvis man klarer seg med Lada, er det høl i huet å kjøpe en Jaguar». Dagens debatt kommer i kjølvannet av at sjefen for det amerikanske luftforsvaret nylig uttalte at man ikke kjører sin Ferrari til jobben hver dag, men sparer den opplevelsen til spesielle anledninger. Det amerikanske luftforsvaret vurderer å redusere antall F-35, og i stedet utvikle mindre sofistikerte fly som kan benyttes i konflikter i den lavere enden av konfliktspekteret.

Hadde jeg vært sjef for det amerikanske luftforsvaret hadde jeg nok tenkt det samme. Med tilgang på noe nær et par hundre F-22, verdens klart beste luft-til-luft jagerfly, flere hundre F-35, og en lang rekke andre ekstremt sofistikerte våpensystemer som komplementerer hverandre, så er en diskusjon om bytteforholdet mellom en del av F-35 flåten og et antall noe mindre kompliserte kampfly en klok, nødvendig og nokså risikofri diskusjon. Norge er i en helt annerledes situasjon.

Toje tar faglig feil på en rekke områder i sin artikkel. At F-35 ikke er god til å etablere luftherredømme er direkte feil, og begrunnelsen i at det mangler ildkraft og er «tregere enn russernes Sukhoi» er nokså tøvete. Eksemplene med bruk av droner i Kaukasus likeså. Det er klart droner kan brukes med hell mot bakkemål hvor en kontrollerer luftrommet, men det har lite med kjøp og bruk av F-35 i vår strategiske kontekst å gjøre. Hadde Armenia hatt 52 F-35 hadde nok for øvrig effekten av aserbajdsjanske droner avtatt nokså formidabelt, sannsynligvis i likhet med ønsket om å havne i en væpnet konflikt med Armenia.

I stedet for å stille F-35 og droner opp mot hverandre, hadde det vært mer spennende å diskutere om Norge har en adekvat militærstrategisk tenkning knyttet til bruken av flyene, eller: da vi kjøpte F-16 var flyet en del av en helhetlig systemtenkning. Slik var det ikke når vi kjøpte F-35. Hvorfor ikke, og hvilke konsekvenser har det?

Dag Henriksen
Dag Henriksen

Å spå om fremtiden er krevende eksersis. Da vi kjøpte F-16 var det ingen som forutså at flyene skulle brukes i en «out of area» Nato-operasjon mot Serbia i 1999. 10. september 2001 trodde ingen at man noen måneder senere skulle operere over Afghanistan. I februar 2011 var det ingen som så for seg at norske F-16 skulle operere i Nord-Afrika noen uker etterpå. Sagt med andre ord, så er det ingen som vet hva vi kommer til å bruke F-35 til frem mot 2065.

Det er krevende å forstå at et dårligere kampfly, som kan brukes i lavintensitetskonflikter, men uten kampkraft mot sofistikerte våpensystemer i våre nærområder, skal være et klokere valg enn å kjøpe et kampfly som kan operere i det stridsmiljøet vi risikerer å møte dersom nasjonen havner i krig. Denne aktøren opererer langt mer avanserte farkoster enn «Lada», og ingen droner er foreløpig i nærheten av å erstatte den kombinasjonen av egenskaper F-35 innehar.

Det vi har kjøpt er et ekstremt fleksibelt kampfly. Vi har kjøpt oss taktisk, operasjonell, strategisk og sikkerhetspolitisk fleksibilitet for fremtiden. Om det er for dyrt vet jeg ikke. Det tror jeg ikke Toje heller vet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.