Bergens Tidende viste i forrige uke at Norges kjøp av 52 nye kampfly blir 16 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Dette er et viktig poeng, men anslaget på kostnadene knyttet til kjøp av kampfly burde vært enda høyere. Beregningene tar kun i begrenset grad hensyn til den svake kronekursen.

Professor Dagfinn Rime fra BI og undertegnede løftet denne problemstillingen i et innlegg i DN 11. mars 2016. Der viste vi at Forsvaret baserte seg på utdaterte anslag for vekslingskursen mellom dollar og kroner. Allerede da indikerte en oppdatering av valutakursanslagene at de forventede kostnadene ved kjøp av fly fra USA ville være langt høyere enn tallene Forsvaret brukte.

I sitt kostnadsanslag fra 2012 benyttet Forsvaret et gjennomsnitt på 6,47 kroner per dollar i hele investeringsperioden. Kursen svekket seg imidlertid med om lag 25 prosent mot dollar i løpet av 2014 og med ytterligere 15 prosent i 2015. Likevel fastholdt Forsvaret kampflyanskaffelsens styringsmål basert på snittkursen 6,47 i flere år.

Først i sitt innspill til statsbudsjettet for 2019 gikk Forsvaret bort fra dette styringsmålet. Der legges det til grunn en gjennomsnittlig vekslingskurs på 7,70 kroner. Basert på dette estimeres kostnaden for kampflyanskaffelsen til 82,7 milliarder kroner. Det er imidlertid to gode grunner til å anslå en høyere kostnad enn dette.

For det første er det ingen usikkerhet om at kronen har vært svak mot dollar de siste årene (se figur). I budsjettinnspillet for 2019 skriver Forsvaret at Norge har mottatt 16 fly, og ifølge Kampflyprogrammets leder er 37 prosent av den forventede investeringskostnaden allerede betalt. De siste årene har vi dermed betalt en høyere pris for dollar enn planlagt for å dekke denne andelen av regningen.

For det andre vil en forventning om en gjennomsnittlig dollarkurs på 7,70 kroner i hele investeringsperioden bety at kursen Forsvaret legger til grunn kun for fremtidige utbetalinger er betydelig lavere enn dette. Hvis gjennomsnittet av de høye kursene vi har hatt de siste årene og de som forventes fremover skal bli 7,70 kroner, må det bety at Forsvaret legger til grunn at kronen skal styrke seg betydelig mot dollar de neste årene. Den månedlige snittkursen har ikke vært under 7,70 siden juni 2015 (se figur).

I mars 2019 var dollarkursen i snitt på 8,60 kroner. Er det så noen grunn til å forvente en betydelig sterkere krone fremover?

I SSB ble det tidligere utarbeidet prognoser på valutakurser basert på forskjeller mellom land i renter og inflasjon slik økonomisk teori tilsier. Analyser av disse prognosene viser imidlertid at de ikke har produsert bedre anslag enn å benytte dagens kurs som et anslag for fremtidige valutakurser. Det nytter rett og slett ikke å spå utviklingen i valutakurser ved å knytte endringer til andre variabler. I arbeidet med prognosene for norsk økonomi legger derfor SSB nå til grunn at det nåværende nivået på valutakursen gir det beste anslaget for kursen fremover.

Håkon Tretvoll, forsker, Statistisk sentralbyrå og førsteamanuensis II, Norges Handelshøyskole
Håkon Tretvoll, forsker, Statistisk sentralbyrå og førsteamanuensis II, Norges Handelshøyskole

Forsvarets forskningsinstitutt estimerte i 2016 at om lag 80 prosent av kostnadene ved kjøp av kampfly ville påløpe i amerikanske dollar. Legger vi så til grunn at 37 prosent av dette allerede er betalt til en snittkurs på 8,24 kroner (gjennomsnittet fra januar 2015 til mars 2019) og at den siste observasjonen på månedlige kurser, 8,60 kroner, gir det beste anslaget, går den forventede kostnaden fra 82,7 til 89,3 milliarder kroner. Økningen på 6,6 milliarder kroner kommer i tillegg til eventuelle andre kostnadsøkninger knyttet til oppgradering av flybasene på Ørland og Evenes.

Økte kostnader forbundet med kjøp av kampfly planlegges dekket over forsvarsbudsjettet. Forsvaret har inntekter i kroner og utgifter i dollar og står dermed overfor en betydelig valutarisiko. I tråd med prinsippet om selvassuranse i staten burde valutarisikoen flyttes fra Forsvarets budsjetter ved for eksempel å tildele midler i dollar. Hvis ikke kan resultatet bli at Forsvaret må kutte antall fly eller andre investeringer og kostnader. Staten er bedre rustet til å håndtere risikoen fordi en svakere krone også fører til økte skatteinnbetalinger fra eksportnæringen og til at verdien på Oljefondet øker.

Forsvaret bør være tydeligere om valutarisikoen og svare på to spørsmål: Hvilket beløp i norske kroner har vi betalt for flyene vi allerede har mottatt, og hvilken pris i amerikanske dollar anslår Forsvaret på de resterende flyene? Forsvaret trenger ikke noen valutakursanslag for å svare på disse spørsmålene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.