Dagens Næringsliv angriper i sin leder tirsdag Frp for å ha kastet kalkulatoren ut av vinduet. Ikke bare er dette flåsete retorikk, men basert på nivået på lederen ser DN ut til å ha glemt noe så grunnleggende som at det finnes to sider av et regnestykke. Der man har utgifter, har man i de aller fleste tilfeller også inntekter, spesielt når man snakker om energiregnestykker.

Det velger DN av uforståelige grunner å se helt bort fra.

De siste ti årene har kraftprisen i gjennomsnitt vært 30 øre/kWt. Frp foreslo allerede i november i fjor å regulere og begrense krafteksporten med tanke på fyllingsgrad, for å sikre forsyningssikkerheten og normalisere prisene. Forslaget fikk ikke støtte hverken fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet eller Høyre. Siden den gang har derimot Ap og Sp laget en blåkopi av Frps forslag, og presenterer det som sitt eget, samtidig som de påstår at vårt identiske forslag var uansvarlig.

Dersom regjeringen hadde støttet Frps forslag i fjor høst, hadde Norge med stor sannsynlighet hatt høyere grad av forsyningssikkerhet nå, samt mer normale priser.

Men siden det ikke skjedde, er sommerprisene nå det mangedobbelte av hva norske strømkunder historisk har betalt i de dyreste vintermånedene.

La oss for enkelhets skyld også bruke DNs tall på kostnaden ved Frps forslag om en pris på strøm på maks 50 øre/kWt, altså 100 prosent strømstøtte over 50 øre. 150 milliarder er prisen, ifølge DN, som mener refundering av kraftinntekter vil være veldig inflasjonsdrivende. DN mener også det motsatte når det passer seg, at høye kraftpriser driver inflasjonen opp. Når man vet at staten og kommuner eier i underkant av 95 prosent av all kraftproduksjon i Norge, forstår man at inntektene må være enda høyere enn tallene DN presenterte for utgiftene.

Kraftprodusentene har historisk tjent mange milliarder da prisene var 30 øre/kWt, og vil selvfølgelig også gjøre det hvis prisen er maksimalt 50 øre, som jo er 60 prosent høyere enn historisk gjennomsnitt. I samme ånd som DNs regnestykke for kostnadene bruker vi derimot også helårseffekt for inntektene, og anslår kraftinntektene til å være rundt 200 milliarder kroner i år. Inntektene må jo være høyere enn utgiftene, siden strømstøtten først inntreffer fra 50 øre. Frp foreslår med andre ord å refundere 150 milliarder kroner av pengene innbetalt av strømkundene. Vi trykker ikke nye penger, vi tilfører ikke økonomien mer.

Vi foreslår altså å la folk få beholde litt mer av sine egne penger. Inndekningen finnes i de ekstreme kraftinntektene til staten, forskuttering av neste års kraftutbytter, samt i å korrigere rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner som har ekstreme kraftinntekter fra eierskap i kraftproduksjonsselskaper.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.