Strømprisene ligger på uforsvarlig høye nivåer, og det haster med å finne tiltak. Samtidig må ikke tiltakene bli for inngripende. Feil type inngrep kan ødelegge for det langsiktige målet om å avstemme etterspørsel med en mest mulig fossilfri og kortreist energimiks.
En hovedregel bør være å prøve seg frem med lettbente inngrep før en går inn på kraftigere inngrep som fastpris og pristak. Økt transparens i prissettingen kan være et slikt lettbent tiltak for å få ned prisene i det korte bildet.
Utformingen av strømmarkedet, hvor marginal tilbyder setter prisene, er en markedsmekanisme som fungerer svært godt når det er god balanse mellom tilbud og etterspørsel. I en stresset markedssituasjon med lavt tilbud i forhold til etterspørsel vil imidlertid denne markedsmekanismen gi høy grad av prissmitte.
Prissmitten gjør som kjent at produsenter med lave marginalkostnader kan få superprofitt på bekostning av konsumentene.
Økt transparens i prissettingen kan trolig gi lavere strømpriser. Norge er stort sett selvforsynt med strøm, men vi har enkelte timer med over- eller underdekning, som utlignes med utlandet. I timer hvor vi importerer strøm, så er det lett å forstå at prisene blir høye fordi marginal tilbyder kommer utenfra.
I timer hvor vi eksporterer, settes imidlertid prisen av norske tilbydere som sannsynligvis er i offentlig eie. Innsyn i hvem som er marginal tilbyder, kan være med å disiplinere tilbudssiden.
Eierne får bedre mulighet til å opptre ansvarlig ved å få innsyn i hvor de utøver markedsmakt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.