Det meste med Kina kan bli sikkerhetspolitikk. Tidligere har jeg påpekt at de viktigste utfordringene ikke er militære, men typisk cyberspionasje, økonomiske og politiske sanksjoner, sårbarhet i forbindelse med tilgang til teknologi og oppkjøp av viktig infrastruktur og bedrifter. Dette utfordrer næringslivet, forskning og andre deler av samfunnet.
NUPI-direktør Ulf Sverdrup omtalte 3. juli sikkerhetspolitisk risiko knyttet til forskning og akademisk samarbeid. Det er en høyst betimelig påminnelse. PST har tidligere beskrevet enkelte universiteter som «fullstendig blåøyde og veldig, veldig naive».
Vi trenger samarbeide med Kina, de har verdens største marked, avansert teknologi, rask innovasjon og er en stor investor. Samtidig må vi redusere sårbarhet og avhengighet. Hva er egentlig trusselen mot norsk kunnskap og teknologi, og hvordan kan vi best beskytte oss?
- Et annet system.
Kina er en autoritær stat, som forventer bidrag og lojalitet fra sine borgere. Kinesere i utlandet overvåkes. Det gjelder både forskere, studenter, forretningsfolk og andre. De settes også under press for å bidra med teknologi, forskningsresultat, informasjon om kolleger og annet.
Kina er en autoritær stat, som forventer bidrag og lojalitet fra sine borgere
Kina innfører et system for sosial kreditt som rangerer innbyggerne, og avgjør hvor man kan jobbe, om man kan reise, og andre rettigheter. Det blir lav score for den som ikke hjelper myndighetene.
- En annen systematikk.
Kina går strategisk til verks for å sikre seg det de ønsker. Ett eksempel er Made in China 2025, en strategi for å gjøre landet verdensledende innen 10 avanserte teknologiområder. Military-Civil Fusion er en strategi for å skape synergier mellom økonomisk og teknologisk utvikling og militær modernisering. Thousand Talents Program lokker verdensledende forskere til Kina med store midler. Etterretningsloven fra 2019 er bredt formulert og pålegger både personer og organisasjoner å hjelpe myndighetene. I realiteten formaliserte den bare langvarig praksis.
Kina har lenge blitt kritisert for omfattende tyveri av teknologi. Det gjøres systematisk og på mange måter. Samarbeid med utenlandske bedrifter, målrettet plassering av forskere, studenter og innsidere, og cyberspionasje. Det siste fremheves av alle vestlige sikkerhetstjenester som et svært alvorlig problem. Det er tett samarbeide mellom myndigheter og bedrifter, også for å skaffe tilgang til forretningshemmeligheter og teknologi.
- Hva skal vi beskytte?
Norge er sentralt plassert i nord, stor leverandør av energi til Europa, medlem av Sikkerhetsrådet og teknologisk avansert. I sin siste trusselvurdering går PST nøye igjennom aktuelle mål. Fremmede aktører har interesse av energi- og mineralressurser, avansert teknologi og strategisk viktige bedrifter.
Særlig utsatt er bedrifter og forskningsmiljøer inne energi, olje og gass, maritim sektor, elektronisk kommunikasjon, forsvarsteknologi, romfart og miljøteknologi. Med pandemien er det betydelig interesse for medisinsk forskning og helsedata. Det er også interesse for norsk politikk, forsvar, sikkerhet og internasjonalt engasjement.
- Hvordan skal vi beskytte oss?
Vi må starte med å få betydelig større bevissthet om utfordringene. Da kan vi unngå en del av naiviteten, få en realistisk forståelse og starte det konkrete arbeidet med å ivareta norske interesser. Dernest må vi definere konkret hva som bør beskyttes. Listen over viser tydelig at det blir et omfattende arbeid for både forskningssektoren, bedrifter og myndigheter.
To konkrete tiltak er helt åpenbare. Det først er datasikkerhet, både teknisk og opplæring av ansatte, som ofte er det svakeste leddet. Det andre er kontroll med og screening av hvem som skal ha tilgang til beskyttelsesverdig teknologi og kunnskap. Det kan også være aktuelt å støtte kinesere som utsettes for press av sine myndigheter.
Vi står overfor en del vanskelige avveininger mellom nytten av samarbeid med Kina og risikoen for tap av teknologi og kunnskap. Det vil være et løpende og krevende arbeid i lang tid. Et godt første skritt er å unngå naivitet og håndtere utfordringene realistisk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.