Da USAs president Donald Trump annonserte at han legger ti prosent toll på ytterligere 300 milliarder av USAs Kina-import, ble det dårlig mottatt i Beijing. Og ellers i verden. Innføres dette som planlagt 1. september, vil i praksis all kinesisk eksport til USA ilegges toll, inkludert alle mulige forbruksvarer.

Kinas ledere lar seg neppe overraske lenger av Trumps brå innfall, og med et drøyt år igjen til det amerikanske valget er Trumps sterkeste motivasjon også tydelig.

Da Trump startet handelskonflikten med Kina, var det blant annet med mål om å tvinge frem markedsreformer i Kina, for å skape mer rettferdig konkurranse mellom subsidierte kinesiske selskaper og amerikanske og utenlandske selskaper – noe Trump fortsatt har betydelig støtte for både i USA og i Europa. Nå blir det stadig mer tydelig at handelskrigen er et viktig våpen for Trump i valgkampen. Det aller viktigste for Trump er at den amerikanske økonomien fremstår så sterk som mulig høsten 2020.

Henning Kristoffersen
Henning Kristoffersen (Foto: Aleksander Nordahl)
Olav Chen
Olav Chen (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

I mellomtiden er Trump tilsynelatende villig til å ofre stabilitet både i amerikansk og global økonomi. Faktisk er det ting som tyder på at han ser seg tjent med å stagge veksten på hjemmebane.

Trump har lenge vært i konflikt med sin egen sentralbanksjef, Jay Powell. Trump mener Federal Reserve burde legge opp til et mer offensivt løp fremover for å kutte den amerikanske styringsrenten ytterligere, noe sentralbanksjefen foreløpig ikke ser for seg. Uforutsigbarheten handelskrigen skaper, kan imidlertid presse frem rentekutt for å kompensere for lavere vekst i den amerikanske økonomien.

Det er tross alt de amerikanske selskapene, som importerer de kinesiske varene, som må betale tollen. Dermed blir de også tvunget til å sette opp prisene, kjøpekraften hos forbrukerne går ned, veksten lider, nye arbeidsplasser skapes ikke i samme tempo, og ledigheten går opp.

Det Trump gambler på, er at han kan bruke handelskrigen til å presse ned styringsrenten, for så å inngå en handelsavtale med Kina i rett tid før valget. Da får han dobbelteffekten han trenger for å sikre en sterk økonomi når amerikanerne går til valgurnene.

Det er amerikanske selskaper som må betale tollen Trump legger på kinesiske varer. Her ankommer kontainere Long Beach havn i California.
Det er amerikanske selskaper som må betale tollen Trump legger på kinesiske varer. Her ankommer kontainere Long Beach havn i California. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB Scanpix)

Beijing kan på sin side trappe opp handelskrigen gjennom å øke tollsatsene på amerikansk import til Kina, skape vansker for amerikanske selskaper eller la valutaen falle videre. Problemet er at de fleste virkemidlene også har negative konsekvenser for Kina. En opptrapping får også globale ringvirkninger, og om det er slik at Trump uansett ser seg tjent med å ha konflikten gående, gir drastiske mottiltak liten mening.

Dilemmaet for Beijing kan være at ingen respons fremstår som svakhet. Derfor er nok moderate tiltak å forvente, innenfor områder som gjør minst skade på kinesisk og internasjonal økonomi, som for eksempel å droppe kjøp av jordbruksvarer fra USA.

For Beijing har amerikanske presidenter etter Kinas tiltredelse i Verdens handelsorganisasjon i 2001 stort sett vært håndterbare. Med Trump er det harde forhandlinger og uforutsigbarhet som råder. Dermed er det lett å trekke slutningen at Beijing vil være tjent med et bytte i Washington. Det er derimot ikke gitt at det er tilfelle.

Trump-perioden har nemlig langt ifra hatt bare negative effekter for Beijing:

  • Med Trump har økonomi nærmest vært et altoverskyggende tema. På tross av utfordringene er dette en arena der Beijing føler seg komfortable. Trump bryr seg lite om menneskerettigheter og ytringsfrihet eller om Kinas utfordringer i Hongkong eller i Xinjiang-provinsen.
  • Selv om Trump har internasjonal støtte for å presse Kina til markedsreformer, så fremstår USA under Trump som uansvarlig med både økonomi og miljø, mens Kina kan fremstå som en ansvarlig global aktør som ønsker å beholde flernasjonale avtaler og institusjoner.
  • Selv om Trump har bidratt til at Kinas økonomi er presset, har han også bidratt til sterkere nasjonale følelser i Kina. Dette muliggjør forståelse for partiets nasjonale dugnad for å gjøre Kina sterkt, omtalt av president Xi Jinping som en ny «lang marsj».

Amerikanernes Kina-politikk er uansett grunnleggende endret – uavhengig av hvem som blir president i USA eller hvilket politisk parti presidenten kommer fra.

I hvilken grad Kinas ledere godtar å være en brikke i Trumps valgkampstrategi, avhenger av hvordan de vurderer fire nye år med Trump som amerikansk president.

Beijing er ikke uten jokere i Trumps gambling.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.