I mai startet det nye britiske hangarskipet HMS «Queen Elizabeth» og en gruppe marinefartøy en seilas som skal gå innom hele 40 land. Operasjonen er et ledd i den nye Global Britain-strategien og går via Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet, Adenbukta, Indiahavet og Stillehavet. De militære aktivitetene er integrert med en rekke utenriks- og sikkerhetspolitiske agendaer.

Forsvaret av nærområdene har fortsatt førsteprioritet innen britisk militærstrategi, og programmet i Europa er omfattende. Hangarskipsgruppen deltok i en større internasjonal marineøvelse ved Skottland i begynnelsen av mai, og deretter i en Nato-øvelse utenfor Portugal i slutten av måneden. I Middelhavet øver britene nå i juni sammen med det franske hangarskipet «Charles de Gaulle», og skal i tillegg delta i Sea Guardian – Natos pågående maritime sikkerhetsoperasjon. Ved slutten av programmet i Europa, planlegger tre av eskortefartøyene å seile inn i Svartehavet for å markere navigasjonsfrihet i internasjonale farvann.

Under den planlagte rundturen legger britene stor vekt på sikkerhetspolitiske allierte og militære partnere, både å forsterke eksisterende forhold, og samtidig etablere nye. Om bord på HMS Queen Elisabeth er det både britiske og amerikanske F-35 kampfly, og det er et amerikansk og et nederlandsk marinefartøy blant dem som eskorter hangarskipet. Underveis øver den britiske, amerikanske og nederlandske styrken sammen med en lang rekke land i Europa, Midtøsten, og ikke minst i Indo-Stillehavsområdet, hvor det er et omfangsrikt program.

Å skape en motvekt til kinesisk maktpolitikk i Sør-Kina-havet og andre steder i Asia, har gradvis blitt et flernasjonalt og komplisert sikkerhetspolitisk prosjekt, som inkluderer flere asiatiske land, Australia og New Zealand, USA og Canada, samt Frankrike og Storbritannia.

Den britiske marinen har lenge seilt og øvd i regionen, og en spesiell markering vil forgå i Stillehavet senere i høst. Under en felles øvelse vil medlemmene markere 50-års jubileet for den såkalte «fem-makts» militæravtalen mellom Malaysia, Singapore, Australia, New Zealand og Storbritannia.

Britene utvider også sine partnerskap. I mai inngikk statsministerne Modi og Johnson en militær samarbeidsavtale, og annonserte samtidig at det britiske hangarskipet vil besøke India i år. En viktig ny milepæl skjer sent i høst, når britiske og japanske marineskip og kampfly skal øve sammen for første gang. Storbritannia har også uttalt at de i fremtiden ønsker å bli med i den eksisterende fireparts sikkerhetspolitiske dialogen mellom Australia, India, Japan og USA.

Den britiskledede hangarskipsgruppens kommende rundtur i Asia har noe prematurt blitt koblet til Nato. Å hevde at alliansen gjennom britenes seilas trapper opp i Sør-Kina-havet, er misvisende. Det er viktig å skille mellom hva Nato gjør som allianse, og hvordan medlemslandene forfølger egen nasjonal politikk og strategi. Like fullt, på alliansens neste toppmøte, 14. juni, står Nato 2030-initiativet på agendaen. Initiativet inkluderer et forslag om å engasjere seg i sikkerhetsutfordringene med Kina.

Alliansen har siden 2016 i økende grad drøftet nettopp sikkerhetsutfordringer i Asia-Stillehavet med partnerlandene Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea. Disse fire deltok også på Natos utenriksministermøte i desember i fjor – for første gang.

Også andre europeiske Nato-land har militær aktivitet i Asia. Frankrike har egne territorier i Indiahavet og Stillehavet, og en regulær militær tilstedeværelse. Nye utviklingstrekk er at et nederlandsk marineskip nå seiler til Stillehavet sammen med britene, og at Tyskland planlegger å sende et marinefartøy til området til høsten. Den tyske fregatten skal seile via flere områder til Stillehavet, men har kansellert et såkalt navigasjonsfrihet-seilas i Sør-Kina-havet. Det skal den britiske hangarskipsgruppen utføre og det ble annonsert i fjor.

Kinesere begynte derfor å protestere allerede for et halvt år siden. Britene vil imidlertid ikke seile gjennom Taiwanstredet, slik som amerikanerne gjør regelmessig, og Frankrike gjorde i fjor.

Natolandene USA, Canada, Frankrike og Storbritannia har lenge med utgangspunkt i egen nasjonal politikk vært militært involvert i Asia-Stillehavet sammen med Australia, New Zealand og asiatiske partnere.

Den pågående utviklingen vil fortsette med gradvis fremvekst av flernasjonale militære partnerskap og sikkerhetspolitiske flaggborger for å balansere kinesisk maktpolitikk. Uavhengig av beslutningen på Nato-toppmøtet i neste uke om alliansen som helhet skal ha en rolle versus Kina eller ikke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.