Rundt en måned etter å ha tatt over som Kinas ambassadør til Norge, føler jeg det er på tide å introdusere meg selv.

Da jeg kom inn i norsk luftrom om bord på Hainan Airlines flight HU769 tidlig om morgenen 1. juli, ble jeg overveldet av det varme sollyset over de arktiske områdene, de enorme skogene med sin stille eleganse og husene som ligger spredt lags de mørkeblå fjordene. Den norske naturen åpenbarte seg stille, ren og vakker, mens sovende bygder lå der rolige og kjølige. Dette minnet meg om en velkjent diplomatisk ordvending: det naturlige miljøet er av og til annerledes enn arbeidsmiljøet. Og da jeg første gang møtte Sigvald Hauge, fungerende ekspedisjonssjef ved avdeling for kultur og protokoll hos UD, og utenriksråd Tore Hattrem, var det deres entusiasme, vennlighet og oppriktighet som virkelig ga meg inspirasjon til oppgaven som Kinas ambassadør til Norge.

I år er det 65 år siden Kina og Norge knyttet diplomatiske bånd. Våre to land står foran enorme muligheter, og jeg føler et stort ansvar i min nye stilling.

Kina og Norge har ganske mye til felles. Begge kan by på vakre landskap med lange kystlinjer og store havområder. Både det norske og det kinesiske folk er hardtarbeidende, vennlige og ærlige, og vi har begge opplevd vanskelige perioder der vi har kjempet hardt og stått imot utenlandsk aggresjon. Våre politiske partier er alle pragmatiske og visjonære, og arbeider for å gjøre livet bedre for alle våre innbyggere. Vi dele visjoner når det gjelder utvikling og legger begge stor vekt på åpenhet, inkludering og bærekraft. Dessuten jobber vi alle for å oppnå fred og harmoni og har som mål å skape en bedre verden. Begge land spiller viktige og positive roller på den internasjonale arenaen. Da jeg besøkte Fridtjof Nansens Institutt tidlig på 90-tallet, var Norges rolle som megler i konflikten mellom Palestina og Israel på alles lepper. Da jeg var Kinas ambassadør i Sri Lanka, snakket folk mye om Norges innsats i fredsprosessen mellom Sri Lankas regjering og Tamiltigrene (LTTE). I dag ser jeg at Norge er med og megler mellom de interne partene i Venezuela …

Den ansvarlige rollen Norge spiller for internasjonal orden og verdensfred, er akkurat det samme som Kinas diplomatiske filosofi i å opprettholde fred og finne felles ståsted på tvers av forskjellene mellom ulike land.

Før jeg kom til Norge, leste jeg Henrik Ibsens mesterverk «Et dukkehjem» på nytt. Men en venn minnet meg på at Torvald Helmers inkonsekvente og hyklerske oppførsel kanskje ikke kun var en litterær fantasi fra det 19. århundret. Jeg legger merke til at norske medier følger Kina tett, men i enkelte artikler om Kina har de bare kopiert andre medias tendensiøse saker, og forholdt seg dobbeltmoralsk til Kina. Enkelte har til og med glorifisert vold i Hongkong, og har sådd tvil rundt Kinas legitime kamp mot terror og ekstremisme i Xinjiang, mens de samtidig har ignorert i stor grad Kinas utvikling og fremgang. Vi setter pris på kritikk og gode råd, men ikke det å tvinge sine egne oppfatninger og ideer på andre. Å erklære hva som er rett og galt ut fra preferanser og ikke fakta, og å velge innhold for å nøre opp under fordommer, er det motsatte av norsk fornuft og ærlighet. Dette leder ikke til gjensidig forståelse og tillit mellom våre to folk.

Etter å ha besøkt mer enn 60 land har jeg lært mye om hva som skiller dem ad – det være seg politisk, kulturelt og samfunnsmessig. Det finnes ingen modell for politikk eller utvikling som passer for hele verden. Nøkkelen til Kinas suksess er at landet går sin egen vei. Jeg oppfordrer mine norske venner til selv å besøke Kina og oppleve utviklingen landet gjennomgår. Jeg setter også oppriktig pris på deres gode råd.

Verden står midt i en periode med forandringer på en målestokk vi ikke har sett maken til på hundre år. Multilaterale mekanismer og globalisering byr på mange utfordringer. Derfor bør Kina og Norge videreutvikle vårt bilaterale forhold. Begge land bør fortsette å forankre vår gjensidige politiske tillit, fordype vårt pragmatiske samarbeid rundt økonomi og handel, kultur, havområder, klima og polarområdene – bare for å nevne noe. Vi bør ha tro på trendene som denne storhetstiden bringer. Proteksjonisme og «meg først»-politikk er en blindvei som går på tvers av de historiske trendene. Vi må aldri glemme hva det var som inspirerte oss til å velge multilateralisme etter annen verdenskrig. Vi må opprettholde den internasjonale verdensordenen med FN som kjerne, og det multinasjonale handelssystemet med Verdens handelsorganisasjon i sentrum. Slik kan vi bidra til varig fred og felles velstand i hele verden.

Som Kinas ambassadør ser jeg frem til å lære fra og å arbeide med venner i Norge, og jeg vil gjøre mitt beste for å utvikle vårt bilaterale forhold.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.