Mye tyder på et fortsatt høyt konfliktnivå mellom Kina og USA under president Biden, med videreførte amerikanske tiltak som sanksjoner og eksportkontroll. Dette kan få betydning også for norske virksomheter som handler, direkte eller indirekte, med USA eller Kina.

Geopolitiske forhold kan skifte raskt. Som følge av en tilspissing i relasjonen mellom Kina og USA, ble det under Trump-administrasjonen innført en rekke tiltak mot Kina. Det er tydelige indikasjoner på at Biden-administrasjonen vil videreføre en hard linje mot Kina, som blant annet beskrevet i Sverre Strandhagens kommentar i DN 2. februar.

Det er flere amerikanske sanksjons- og eksportkontrollister. I fjor ble en rekke kinesiske selskaper oppført på den såkalte «BIS Entity List», en eksportkontrolliste. I korte trekk kan oppføring på denne listen medføre at handel med selskapene, uten forutgående lisens, forbys av amerikanske myndigheter; dette gjelder både eksport, reeksport og overføring innen samme land. En må sjekke listeføringen av det aktuelle selskapet for å vite nøyaktig hva som er forbudt å overføre uten lisens. Ofte vil alt av amerikansk opprinnelse rammes, inkludert ikke-amerikanske produkter med komponenter fra USA over en viss terskel.

Det kan medføre at norske produkter, som for eksempel inneholder en amerikansk brikke, ikke kan overføres til listeførte selskaper uten lisens fra amerikanske myndigheter. For norske selskaper er det derfor viktig å ha kontroll på hele verdikjeden, fra leverandørledd til kunder og sluttbrukere av det eksporterte produktet.

Eksportkontroll er kun en av flere restriksjoner på handelen med Kina. Det finnes også importrestriksjoner mot enkelte kinesiske teknologiselskap, som kan påvirke norske selskaper som benytter disse selskapenes teknologi i sine produkter. Kinesiske selskap har også blitt oppført på sanksjonslister. Den mest inngripende er den såkalte «SDN-listen» som kan innebære en forpliktelse til å fryse og ikke gjøre midler tilgjengelig til de som er på listen. Restriksjoner som følge av oppføring på SDN-listen forutsetter nærmere tilknytning til USA, for eksempel ved at det brukes amerikansk valuta i transaksjonen. Ut over disse restriktive tiltakene, påvirkes handelen med Kina gjennom økte tollsatser.

Konsekvensene av brudd på amerikanske sanksjoner og eksportkontroll kan være alvorlige, også for ikke-amerikanske virksomheter. Amerikanske myndigheter har en rekke virkemidler de kan benytte for å straffe de som bryter amerikanske sanksjoner eller eksportkontroll. Dette inkluderer blant annet straff, bøter, beslagleggelse, handelsforbud og utestengning fra det amerikanske markedet. Både selskap og enkeltpersoner kan risikere selv å bli listeført.

Brudd på amerikansk eksportkontroll har fått praktiske konsekvenser, også for norske aktører. I fjor ble en nordmann og virksomheten han var styreleder for, ilagt en bot på 30 millioner dollar og et 15 års handelsforbud med USA. Dette for å ha brukt utstyr av amerikansk opprinnelse i iransk farvann.

Det er ennå for tidlig å si hvor strengt amerikanske sanksjoner og eksportkontroll overfor Kina vil bli håndhevet, og hvor inngripende tiltakene vil bli. Samtidig er det viktig å være forberedt på en streng håndhevelse og eventuelt også opptrapping og tilstramming av tiltak. Et selskap, også med dagens regler, bør sikre at det kjenner hele sin verdikjede, inkludert indirekte handelsforbindelser. Dette innebærer undersøkelse av hvilke listeføringer og restriksjoner på regionalt og nasjonalt nivå som gjelder for selskapet og aktuelle transaksjoner. Selskaper bør som en del av dette ha systemer for å vurdere risiko og sikre etterlevelse av sanksjoner og eksportkontroll.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.