Halvparten av norske velgere er bekymret for klimaendringene, ifølge valgundersøkelsene. Denne halvparten av velgerne er imidlertid delt i to, to tredjedeler er opptatt av både miljø og klima. En tredjedel er ikke opptatt av tradisjonelt miljøvern, men er likevel bekymret for klimaendringene.

Anne Therese Gullberg, tidligere Cicero Senter for klimaforskning.
Anne Therese Gullberg, tidligere Cicero Senter for klimaforskning.
Bernt Aardal, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning.
Bernt Aardal, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning.

Vi har delt inn norske velgere i fire grupper basert på holdning til miljø og klima:

  • «Miljøvernere», som er opptatt av både miljø og klima, utgjør ved de siste valgene mellom 30 og 40 prosent av velgerne.
  • Veksttilhengere, som hverken er opptatt av miljø eller klima, utgjør rundt en tredjedel av velgerne.
  • Naturvernere som er positive til miljøvern, men som ikke er bekymret for klima utgjør om lag en sjettedel av velgerne.
  • De klimabekymrede, som ikke er opptatt av (tradisjonelt) miljøvern, men som likevel mener klimaproblemene er alvorlige («bare klima»), utgjør en sjettedel av velgerne.

Internasjonalt ser vi at velgernes holdninger til klima og miljø henger nært sammen. I Norge finner vi imidlertid en interessant og viktig forskjell mellom velgere som er opptatt av både miljø og klima og velgere som utelukkende er opptatt av klima.

Mens miljøvernerne plasserer seg på venstresiden av norsk politikk, ligger de klimabekymrede i sentrum, nærmere høyresiden. Mens miljøvernerne er liberale, finner vi de klimabekymrede blant velgerne med mer «autoritære» verdier. Skillelinjen liberal-autoritær kommer i Norge til uttrykk gjennom synet på innvandring.

Denne forskjellen faller dessuten sammen med statsvitenskapelig teori om en diagonal som kombinerer «gammel» politikk – altså den tradisjonelle høyre-venstre-aksen – med «ny» politikk – liberale versus autoritære verdier.

Skillet mellom miljøvernerne og de klimabekymrede kan få stor betydning når politikerne skal utforme fremtidens klimapolitikk. For selv om halvparten av velgerne er bekymret for klimaendringene, vil de ikke nødvendigvis samles om de samme klimaløsningene.

De klimabekymrede vil trolig ha større aksept for klimatiltak som går på bekostning av tradisjonelt miljøvern.

Splittelsen blant velgerne vil ikke minst komme til syne i den økende konflikten om vindkraftutbygging. Her vil utfordringene ligge i å samle støtte om de politiske løsningene fra klimabekymrede og veksttilhengere.

Samtidig finner vi at miljø og klima er klart viktigere saksområder for miljøvernere enn for de klimabekymrede. Det kan bety argere motstand mot vindkraft og andre klimaløsninger som kan gå på bekostning av miljøvern. En interessant hypotese som må prøves ut i videre forskning er om velgernes aksept for en mer restriktiv klimapolitikk – som bompenger og dieselavgift – er større blant miljøvernere enn blant dem som bare er bekymret for klimaendringene.

Støtten til omfattende klimatiltak kan med andre ord være mindre enn det store antallet klimabekymrede kan gi inntrykk av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Student Synne Håland (23): – Jeg skulle ikke ha barn. Sa jeg …
Nordmenn venter lenger med å få barn. Ekspert ser tegn til en ny type usikkerhet.
02:25 Min
Publisert: