Oslo står midt i en omfattende omlegging av transportsystemene. Kollektive løsninger styrkes, sykkel og gange blir viktigere, og transportsektoren elektrifiseres. Tradisjonell privatbilisme svekkes. Dette er mulig på grunn av teknologisk utvikling. Men tar vi innover oss rekkevidden av endringene? Mobilitet blir enklere, har mindre uønskede bivirkninger og blir mer tilgjengelig for dem som ikke kunne kjøre selv; barn, handikappede, eldre.

Siden 1965 er veitrafikken femdoblet mens antall drepte i trafikken er redusert til en fjerdedel. Sett i forhold til trafikkvolum var det 20 ganger større sjanse for å bli drept i trafikken i 1965 sammenlignet med i dag. Dersom alle brukte bilbelte, ville antall drepte komme ned med ytterligere 30–40. Bilismens utrolige fremgang forklares med bedre biler, bedre veier, bedre reguleringer og – ikke minst – endret adferd i trafikken. I dag forstår alle at fart dreper.

Men bilismen medfører fortsatt store miljøproblemer og er i første rekke et tilbud til menn med råd til egen bil.

Men bilismen medfører fortsatt store miljøproblemer og er i første rekke et tilbud til menn med råd til egen bil

Teknologien går videre. Hele samferdselen elektrifiseres og fjerner lokale luftforurensningsproblemer. Det kommer helt nye motoriserte fremkomstmidler – fra elektrisk drevne sparkebrett og elsykler, til busser.

Elektriske biler fjerner (nesten) luftforurensning fra bilen. Datateknologi gjør at vi i løpet av 10–15 år har selvgående biler. Spådommen er at vi også gradvis vil se nedgang i privatbilismen. Man vil være medlem av en bildelingsordning eller bare leie bil ved og etter behov. I byen vil mye (kollektiv-) transport skje ved en app der man bestiller til – fra, blir hentet av kjøretøyer (i ulike størrelser fra én person til minibusser) som kombinerer egen tur med å hente andre som skal omtrent samme vei. Dette vil redusere omfanget av dagens drosjer og busser.

Kjøretøyparken vil i mindre grad teknisk skille mellom privat bil og andre kjøretøy som er til kollektiv bruk. Vi får elektrisk drevne kjøretøy over hele kontinuumet fra sparkebrett til buss.

Samlet sett blir det trolig færre biler, færre vil ønske å eie sin egen bil for å slippe parkering og vedlikehold. Privatbilen er dyr fordi den nesten aldri er i bruk, den står i beredskap til eieren. Bilene i bilparkene vil være i mye mer intensiv bruk. Men fordi dette er en verden der mobiliteten øker, vil det trolig være flere kjøretøyer på veiene enn nå. Fordi disse kjøretøyene kan styres elektronisk, vil bilene kjøre tettere og trenge mindre plass.

Hva betyr dette for en by som Oslo?

Historien har gjort biltrafikk nesten like sikkert som å fly, og lokal luftforurensning, bortsett fra svevestøv, er borte. Med selvgående biler vil bilen være et fullgodt alternativ for barn til fritidsaktiviteter, folk med nedsatt bevegelighet og eldre. Tilgjengelighet for flere, økt komfort og bedre råd vil øke samlet mobilitet.

Vi er et av de veldig få landene i verden som blander gående og motoriserte fremkomstmidler. Fordi eldrevne motoriserte kjøretøy vil finnes i alle utgaver fra sparkebrett (det kommer sikkert andre nyskapninger) og sykler til det vi nå tenker på som bil, trenger vi å definere hvem som kan kjøre på fortauet. For å få ned ulykkene i denne delen av trafikken, trenger vi fartsgrense for alt som går på hjul. Og vi trenger å utvikle trafikk-kultur for å få ned ulykkestallene. I dag er sykkel og de nye motoriserte fremkomstmidlene trolig de farligste transportformene i Oslo. Det må vi gjøre noe med.

I dag dreier for mye av politikken seg om en kamp mot bilen. Dette er kamp mot gårsdagens bil. En privatbilisme med store ulykkestall, miljøproblemer og som var et tilbud for en begrenset del av befolkningen. Fremover trenger vi å legge til rette for utvikling av bilparker til utleie og fleksible løsninger fra bemannede til ubemannede drosjer og busser. Hvis ikke bilene kan parkere i byene og nær brukerne, vil selvdrevne biler sendes ut av byen for å parkere. Men det øker kjørelengden med tomme biler. Nå er manglende parkering en plage for brukerne, i fremtiden kan man hente/sende bilen til parkering med en app.

Noen vil kanskje mene at vi må begrense veksten i mobilitet. Det kan vi gjøre ved økte avgifter og veiprising. Men avgiftene kan ikke lenger rettes mot bilen eller bestemte teknologier. Alle vil bruke de samme fremkomstmidlene. Skillet mellom «privat»-bilisme og kollektivtransport vil forsvinne. Å begrense mobilitet for svake grupper er neppe ønskelig når tilbudet blir tilgjengelig. Og dersom de siste tiårenes utvikling i flytransport (Norge nr. 1 i verden per capita) har lært oss noe, så er det at miljøopptatte nordmenn elsker mobilitet og ikke lett lar seg overtale til å sitte hjemme.

Oslo ser ut til å få et begrenset bompengeopprør i årets kommunevalgkamp. Da bør tiden brukes til å se fremover og ha svar på morgendagens utfordringer til neste kommunevalg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.