I sin kommentar 6. november tar Kjetil B. Alstadheim opp et viktig spørsmål i norsk klimapolitikk. Har klimakutt innenfor kvotesystemet effekt, eller vil kutt i Norge bare motsvares av økte utslipp andre steder?

Embetsverket i Finansdepartementet, som ofte finner argumenter mot klimatiltak i Norge, mener at tiltak innenfor kvotesystemet ikke vil ha effekt. Det er mange grunner til at den konklusjonen er feil. Nedenfor er de to viktigste.

Etter siste reform av kvotesystemet vil «overskuddskvoter» bli slettet fra 2023. Refinitiv (tidligere Point Carbon) anslår at totalt 3,7 milliarder kvoter vil bli slettet. Jo større utslippskutt, jo flere kvoter slettes. Klimatiltak har klimaeffekt.

Finansdepartements logikk forutsetter også at kvotesystemet ikke vil endres i fremtiden. Men systemet revideres kontinuering. Flere land, inkludert Norge, ønsker å øke ambisjonsnivået for 2030. Raskere utslippskutt vil øke sannsynligheten for at det blir mulig.

Og til slutt, hvordan tenker andre land rundt denne problemstillingen? Jo, mange EU-land fører selvsagt en aktiv klimapolitikk også i kvotepliktig sektor. Storbritannia faser ut kull gjennom en nasjonal CO2-avgift og støtte til blant annet havvind. Flere andre land har satt sluttdato for bruk av kull. EU har egne fond for utslippskutt i industrien. Ifølge Finansdepartementet vil alt dette være klimatiltak uten klimaeffekt. Industri og kraftsektoren er jo innenfor kvotesystemet, og der går utslippene ned av seg selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.